Alt var klart til den store beslutningen. I Stortingets kjeller arbeidet trykkerne med å få ferdig de nødvendige papirene som skulle endre Norges historie.

Langs jernbanesporet mellom Kristiania og Stockholm peste nattoget seg frem med en person med et viktig brev i kofferten: 7-junivedtaket, som kong Oscar 2 skulle får overlevert klokken ti neste morgen.

I sin residens i første etasje i Parkveien satt hovedpersonen urolig og nervøs. Han sendte noen telegrammer til nære fortrolige. Og han visste, det nyttet ikke å legge seg nedpå: Han ville ikke få sove likevel.

Ute var det «juni og heggeduft» som Nordahl Greig skrev tjue år senere. Bare noen få mennesker visste at neste dag skulle det store skje.

Forspillet

Skjønt det var begynt å lekke ut. En del våkne pressefolk hadde fulgt bak noen stortingsmenn etter det lukkede møtet som startet kl. 19:15, og strakte seg utover natten. Det var her Michelsen hadde ryddet all motstand av veien, og lagt til rette for den uunngåelige beslutningen.

Politikere er som folk flest, noen hadde røpet seg, men pressen hadde pålegg om ikke å skrive noe som kunne skade opplegget. Og pressen tiet.

Noen politikere fikk nerver ute i Vandrehallen, de påkalte Michelsen som satt og spiste:

— Eg er ingen sjelehyrde, kall på kirkeministeren, svarte statsministeren. Ikke utpreget pedagogisk. Men hard.

Diverse forsøk på å utsette saken, ble også bryskt avvist av Michelsen. Han visste hvorfor, men sa det ikke høyt. Bare få kjente til det dramatiske brevet på Stockholmstoget.

En liten glipp kunne velte hele spillet.

Til slutt falt all motstand på plass. En av de siste, Jørgen Knudsen sa: - Min opposisjon vil antakelig være til mindre nytte for fedrelandet enn min tilslutning.

Fort gjort

Vanligvis begynner Stortingets møter presis klokken ti. Slik har det alltid vært.

Men den 7.juni 1905 tok det litt tid før alle var på plass. Den gamle varslingklokken, som fortsatt står i trappehallen, måtte kime ekstra lenge.

Først klokken 10:35 kunne president Carl Berner (Bergen) sette møtet, med følgende opplysning:

— Regjeringens sjef vil avgi en meddelelse til Stortinget.

Og det gjorde Christian Michelsen. Han forklarte at regjeringen ville gå av, som følge av at kongen hadde nektet å sanksjonere (godkjenne) loven om norsk konsulatvesen, som Stortinget vedtok 18.mai.

Deretter var det Berner som fikk æren av å lese opp det forslaget til vedtak, som i realiteten oppløste unionen. (se annet sted på siden)

Forslaget ble enstemmig vedtatt, eller bifalt med 117 stemmer, som det heter i Stortingets protokoller.

Så var det i grunnen gjort. Michelsen sa seg villig til å fortsette som statsminister, og regjeringen ble sittende.

Klokken 11 ble møtet hevet, etter 25 små minutter.

En hurtig og ublodig revolt var gjort.

Enehersker

Kanskje tenkte han ikke så mye på det: Men i dette øyeblikk var den 48 år gamle skipsrederen fra Bergen landets enehersker.

Muligens før, men aldri senere, har en mann hatt all makt i Norge. Over seg hadde han verken konge eller president. Med seg hadde han en samlet regjering, og et enstemmig storting.

Og bak seg hadde han et samstemt folk, - og en lydig presse.

Slik styrte han Norge, suverent. Han var den naturlige leder for forhandlerne i Karlstad i september. Og han var den selvsagte som tok imot da prins Carl og prinsesse Maud steg i land i slutten av november.

Da hadde landet igjen fått en konge, og historien startet på nytt.

Og Michelsen kunne begynne på hjemreisen, hjem til sitt elskete Bergen.

ENEHERSKER. Fra 7.juni til slutten av november var Christian Michelsen i virkeligheten enehersker i Norge. Han hadde ingen formelt over seg, han var den selvsagte førstemann i alle sammenhenger, til prins Carl og han familie steg i land, som landets nye regentpar.
BESLUTNINGEN: Stortinget, 7.juni 1905. Midt på bildet står statsminister Christian Michelsen og leser sin erklæring, der han og regjeringen nedlegger sine embeder. På presidentplassen står Carl Berner (fra Bergen). Da Michelsen var ferdig, leste Berner opp det historiske vedtaket, som de 117 tilstedeværende representantene sluttet seg til.<p/> FOTO: FORSVARSMUSEET