Lørdag og søndag mistet en mann i Finnmark og en kvinne i Rauland livet etter to snøskred.

Like før helgen ble tre 18-åringer funnet omkommet ved Billefjord i Porsanger etter en snøskutertur. Ungdommene var tynnkledde og ble overrasket av uvær i fjellet.

Dermed har 14 mennesker omkommet på fjellet i vinter.

Fortsatt farlig

Det er fortsatt stor skredfare over hele landet, og i Hordaland og Sogn og Fjordane ligger farenivået på stort sett på 3 av 5 om dagen.

— Det har stedvis snødd og blåst i det siste, da øker faren en del, forteller skredekspert Kjetil Brattlien, til bt.no.

Slås i hjel av massene

To tredjedeler av alle som omkommer i snøskred, dør av surstoffmangel etter å ha ligget under store snømasser for lenge.

Den siste tredjedelen blir regelrett slått i hjel underveis i skredet.

— Vi snakker om flere tusen tonn med snø som beveger seg i kanskje hundre kilometer i timen. Det er som å bli kastet ned en fjellside sammen med tusen personbiler. Om man i tillegg treffer steiner, trær eller andre ting på vei ned, da går det dårlig, sier eksperten.

Han forteller at et gjennomsnittlig skred som tar livet av folk, er ca. en halvmeter tykt og rundt 100 meter bredt og langt.

Den dystre statistikken har flere årsaker. En av dem er at folk ferdes i fjellet på en annen måte enn de gjorde for ti år siden.

På tur hele året

— Før gikk folk på ski i dalene om vinteren, og dro på toppene for å kjøre på ski etter påske, når det er mer stabile forhold. I dag kjører folk bratt på ski hele vinteren. Dette er en risikosport som krever stor kunnskap, sier Brattlien.Han forteller at det ofte er elementære feil som er gjort i forbindelse med skredulykker.

— De aller fleste som omkommer i snøskred blir funnet av organiserte letemannskaper. Hvis du blir funnet av dem, så har det stort sett gått for lang tid til at du skal kunne være i live, sier han.

Han trekker frem tre grunnleggende ting du bør ha med deg om du skal på tur i skredutsatte områder: Spade, skredsøker og søkestang.

- Ikke kjør sammen

En av de elementære feilene mange gjør, er også å kjøre eller gå ned fjellsider i samlet tropp.

— Det er dine kamerater som skal redde deg, så man må kjøre én av gangen. Slik blir bare én tatt av skredet om dere utløser et, sier han.

Det holdes skredkurs mange steder, av blant andre Røde Kors, Den Norske Turistforening, og i sammenheng med guidede turer.

— Det er overhodet ikke vanskelig å skaffe seg nødvendig informasjon om skred før man legger ut på tur, sier Brattlien.

_**Les også:

Stort snøskred i Odda**_

Utallige redningsaksjoner

Han får støtte av Jahn Petter Berentsen i Røde Kors Hjelpekorps. Med base i Bergen har han deltatt på uttallige redningsaksjoner på Vestlandet. Han mener forberedelser og godt utstyr redder liv.

— Mange av disse ulykkene kunne vært unngått hvis folk hadde hatt med seg nødvendig utstyr og fulgt fjellvettreglene, sier Berentsen.

Det handler om å følge med på værmeldingen, gi beskjed hvor turen går og skjønne at det kan ta lang tid å få hjelp dersom uhellet er ute.

— Jeg har sett hvor lite gjennomtenkte mange turer er. Det nytter ikke å være i god form hvis stormen kommer og du verken har spade, fjellduk, mat eller klær, sier Berentsen.

_**Les også:

Advarer mot snøskred**_

Ferskinger på fjellet

Medlemstallet i Den Norske Turistforeningen (DNT) har økt med 40.000 i løpet av ti år. Informasjonssjef Merete Habberstad ønsker ikke å spekulere i årsaken til de tragiske ulykkene, men hun registrerer at det er flere nye grupper som søker seg til fjells.

— Når interessen blir så stor så ser vi mange ferske brukere av høyfjellet. Dette er folk som ikke har vokst opp med friluftsliv og som ikke har den nødvendige erfaringen, sier hun.

Samtidig er det en trend at flere oppsøker brattere og mer skredfarlig terreng om vinteren.

— Vi er veldig bevisste på å tilby kurs i planlegging og gjennomføring av vinterturer. I tillegg arrangerer flere fellesturer nå enn tidligere for at flest mulig skal kunne oppleve fjellet på en trygg måte, sier hun.

Spesielle snøforhold

Fjoråret krevde også mange menneskeliv i fjellet. Ni personer omkom i skred. Det er langt høyere enn snittet som har ligget på fem døde de siste 38 årene. Ifølge Brattlien kan spesielle snøforhold være årsaken til noen av ulykkene.

— Når det går et skred er det fordi det finnes et svakt snølag som går til brudd. Disse lagene blir svakere når forvinteren har vært kald og nedbørsfattig. Dette kan vare hele vinteren, sier Brattlien som er seniorkonsulent ved Norsk Geoteknisk Institutt.

Han mener at folk som går på ski i fjellet ikke nødvendigvis trenger å vite så mye om skred. Skikjørere som oppsøker bratt terreng utenfor løypene må derimot ha omfattende kunnskaper.

— For at ulykkestallene ikke skal øke veldig mye må denne gruppen tilegne seg ny kunnskap og sørge for å ha tilstrekkelig utstyr. Ellers er det altfor farlig å kjøre bratt, sier seniorkonsulenten.