Onsdag kom Folkehelseinstituttet med en pressemelding der de advarte mot det narkotiske stoffet PMMA. Stoffet har likhetstrekk med stoffene ecstasy og amfetamin, men har vist seg å være langt mer giftig og farlig.

Til sammen seks personer har dødd i overdoser der det er blitt funnet PMMA i blodet i etterkant.

Ragnhild-saken

Den 15 år gamle Ragnhild Helsengreen som ble funnet død i en leilighet i Solheimsviken 31. juli, er blant disse seks. Selv om hennes dødsårsak ifølge politiet først og fremst skyldtes en overdose heroin.

Det som nå bekymrer både Folkehelseinstituttet og Kripos, er at stoffet PMMA ikke er på Legemiddelverkets narkotikaliste.

— Dette er et rusgivende og giftig stoff, og det bør inn på narkotikalistene snarest. Nå kan produsentene omgå narkotikalovgivningen, sier Merete Vevelstad, overlege ved Folkehelseinstituttet.

Hun frykter at opphopningen i bruken, kan få ytterligere alvorlige følger.

  • Ungdomsmiljøer må advares mot dette stoffet nå. Problemet er at PMMA kan fremstå som ecstasy eller amfetamin, men er mye mer giftig, sier Vevelstad.

Skal på høring

Et problem med PMMA er at stoffet ikke nødvendigvis gir brukeren med en gang følelsen av virkning. Dette fører til at en bruker kan ta både to og tre doser, før virkningen setter inn. Da kan den sette inn som en overdose.

Martin Bjerke, seksjonssjef i Legemiddelverket, sier de på eget initiativ vil sende ut en høring om få stoffet inn på narkotikalisten.

— Vi ser alvorlig på situasjonen med dødsfallene. Det alvorlige er at de som tar stoffet ikke vet hva de tar, sier Bjerke.

I pressemeldingen fra Folkehelseinstituttet opplyser Kripos at det er gjort 20 beslag av PMMA i år. Og at stoffet gjerne er blitt solgt som ecstasy eller amfetamin.

  • Det kan komme enda mer. Vi har ikke sett slutten på dette ennå, sier Ørjan Bye, overingeniør ved seksjon for narkotikaanalyse hos Kripos.

Vet lite om produksjon

Bye mener stoffet bør på narkotikalisten til legemiddelverket.

  • Det har en juridisk betydning for politiet, men trenger ikke bety at bruken går ned. Norge ligger for eksempel på topp når det gjelder metamfetamin, selv om det stoffet er oppført på listen.

Bye sier Kripos vet svært lite om hvor PMMA blir produsert.

  • Dette er noe de ulike politidistriktene vil etterforske i de aktuelle sakene. Vi er også interesserte i de svarene, sier Bye.

Overlege Merete Vevelstad sier publikasjoner fra andre land viser at kjemikaliene som brukes for å fremstille PMMA er billigere og lettere tilgjengelig enn for lignende stoffer.

  • Men vi vet foreløpig ikke hvor produksjonen foregår ennå. Dette er det opp til politiet å finne ut av, sier Vevelstad.

Foreløpig er det største beslagene av PMMA gjort i Oslo og Sunnhordland

I Oslo er det tatt over ett kilo og i Sunnhordland tatt et halvt kilo. I Bergen er det gjort tre beslag, men det har bare vært små brukerdoser.