Pasienten hadde byller i milten og hull i tarmene da han ble lagt inn på Haukeland Universitetssykehus med sterke magesmerter. Han hadde nylig kommet hjem fra en tur til Sørøst-Asia.

Legene tok en blodprøve, som ble analysert i en av sykehusets maskiner. Prøven så ut til å inneholde bakterien Burkholderia pseudomallei.

«Kanskje det kan være melioidose?» utbrøt legen Anne Ma Dyrhol Riise.

Diagnosen var dristig. Den dødelige tropesykdommen melioidose var aldri observert i Norge.

Ni av ti dør

Senere prøver av byllene bekreftet diagnosen, og pasienten ble umiddelbart satt på en kur med bredspektret antibiotika. Det reddet trolig livet hans. Dødeligheten blant alvorlig syke pasienter som ikke får behandling, er over 90 prosent.

Trolig ville svært få norske leger vært i stand til å stille diagnosen raskt. Til alt hell hadde legen som undersøkte prøvene, nettopp vært i India på kurs i tropemedisin. Der hadde hun lært om eksotiske sykdommer, blant dem — ja, nettopp - melioidose.

— Det er ikke en folkesykdom i Norge, sier Anne Ma Dyrhol Riise, med god sans for understatement.

Hun priser Haukeland for å ha gjort kurset i tropemedisin tilgjengelig for norske leger.

— Jeg hadde ikke tenkt på melioidose, om det ikke var for dette kurset, sier hun.

Hun er nå i gang med en faglig artikkel om tilfellet, som hun påviste sammen med kollegaer på Haukeland i fjor.

Sender leger til tropene

Stadig flere nordmenn reiser til tropiske områder, noe som har økt behovet for kunnskap hos norske leger. Derfor arrangerer Haukeland hvert år kurs i India for 15 leger, i samarbeid med et av Indias beste sykehus, Christian Medical College i Vellore.

— Det er et godt kurs som vi er veldig stolte av å tilby, sier Kristine Mørch, leder ved sykehusets Kompetansesenter for Tropemedisin.

Legene får undersøke pasienter med sykdommer som sjelden eller aldri ses i Norge. Det gjør legene bedre i stand til å behandle reiseglade nordmann når de kommer hjem.

Mange uvanlige sykdommer spres med økt reisevirksomhet, blant dem afrikansk flåttyfus, tilbakefallsfeber, Q-feber og virussykdommer som japansk encefalitt og denguefeber, ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norsk legeforening.

Biologisk våpen

Flere av de «nye» sykdommene er dødelige, og noen av dem kan potensielt brukes som våpen.

Bakterien som nå er funnet i Norge, ble brukt som biologisk våpen i Sherlock Holmes-romanen The Adventure of the Dying Detective (1913) av Sir Arthur Conan Doyle. Amerikanske myndigheter utelukker ikke at bakterien kan bli brukt av terrorister i vår tid.

Frykter du eksotiske sykdommer når du er i utlandet? Hva slags forholdsregler tar du? Diskuter saken i feltet under!

Arkiv/UiB
National Institute of Allergy and Infectious Diseases
Centers for Disease Control and Prevention