«Kan de komme nå! Jeg orkersnart ikke mer», ropte Kay Ivar Sommerschilds samboer.

Hun hadde forsøkt ågjenopplive kjæresten i flere minutter, til tross for at 25-åringen verkenhadde puls eller var ved bevissthet.

Samtidig var moren hennes påtelefonen med 113-sentralen.

Ambulansen de hadde sendt stonoen hundre meter unna og ventet på at bevæpnet politi skulle komme til åstedeti Olsvik, Bergen vest.Klokken var 00:50, natt til18. oktober i 2010. Nils Steinar Larsen hadde en halvtime tidligere skuttSommerschild i magen. 25-åringen blødde sakte i hjel.

Vil myke opp

Lyderhorn-drapet er dettredje drapet i bergensområdet siste tre årene hvor en ambulanse er blittstående utenfor og vente på politi, fordi de rutinemessig ikke skal gå inn idet som blir kalt skarpe situasjoner.

Leder for akuttmedisinskseksjon i Helse Bergen, Guttorm Brattebø, tar til orde for å myke opp denstrenge praksisen med at ambulansepersonell ikke skal gå inn i skarpe oppdrag.

— Vi kan ikke pålegge noen å utsette segfor unødig stor fare, i alle fall uten å gi dem opplæring. Samtidig kan manhevde at det ikke nødvendigvis er farefritt å være ambulansesjåfør.

— Hvis man ikke kanakseptere at prehospitalt arbeid innebærer en viss risiko, så bør man kanskjespørre seg selv om man er i riktig yrke, sier Brattebø.

— Lyderhorn-drapeter en sak det man må spørre om man burde gått inn. Man vet at en person erskutt og må til kirurgisk behandling så raskt som mulig. Dersom rask transporter mulig, kan en slik vurdering ha betydning, sier Brattebø.

Etter at Sommerschild varskutt, fikk AMK-sentralen beskjed om at gjerningsmannen hadde forlatt stedet,og at våpenet var kastet ut i en busk.

Brattebø mener spørsmålet eraktualisert etter terrorangrepet 22. juli, da flere sivile båteiere reddetungdommer i vannet. Ambulansepersonellet holdt seg i bakgrunnen.

— Vi ser ofte atvanlige folk utsetter seg for fare for å hjelpe andre. Da er det ikke rart atfolk noen ganger er kritiske til at vi som prehospitalt personell ikke tør å gåinn i situasjonen, sier Brattebø.

- Hodet i sanden

Han er invitert til å holdeet foredrag på fagkonferansen Skandinavisk akuttmedisin 2012 i mars.

Helse Bergen har alleredesatt i gang et arbeid for å vurdere hvordan ambulansepersonell skal få meropplæring, for å vurdere og eventuelt gripe inn i risikofylte situasjoner. Vihar allerede en del erfaring fra vår psykiatriambulanse, som jo daglig måvurdere egensikkerhet i forhold til ustabile pasienter.

— Vi kan ikke stikke hodet i sanden ogalltid vente på politiet. I enkelte situasjoner ville man jo som sivil personha grepet inn, sier Brattebø.

Han mener likevel det er etparadoks at det er liten oppmerksomhet om andre, farligere situasjoner i yrket.

— Det er ikke så mye snakk om faren ved åkjøre utrykning, eller å jobbe på et ulykkessted, der andre biler suser forbi.Dette er også vurderinger vi må sikre at vårt personell har opplæring i ågjøre, sier Brattebø.