— Det er som om jeg har stoppet å leve. Jeg blir ikke glad på samme måte lenger, sier Dagrunn Gjerde.

For fem år siden mistet hun sønnen Bjørn Gjerde (24) i en trafikkulykke. Hun sliter med savnet hver eneste dag. Sårene vil ikke gro, sier hun.

— Det skjedde noe med meg idet jeg skjønte at Bjørn var død. Noe inni meg ble ødelagt, sier hun.

Satt på med råkjører

Tirsdag kveld, 28. juni 2005: Bjørn er på vei til trening. 24-åringens tre år yngre kamerat sitter bak rattet. Sportsbilen holder opp mot 164 kilometer i timen når sjåføren mister kontrollen og krasjer med en møtende bil.

Bjørn mister livet i ulykken. De andre involverte overlever.

Litt etter klokken 23 ringer telefonen hjemme hos Dagrunn. Det er en mann. Han sier at det har skjedd en alvorlig ulykke. «Hvor alvorlig?» spør Dagrunn. «Veldig, veldig alvorlig», svarer mannen.

Da skjønner hun at Bjørn er død.

— Verden falt i grus. Det går ikke an å forestille seg hvordan det føles å miste et barn, sier hun.

Venter fortsatt på Bjørn

I sofaen i hjemme i Arna sitter Dagrunn og datteren Elisabet Gjerde, sammen med Bjørns daværende samboer Kristin Hatten. De forteller om en aktiv og glad gutt, familiekjær og med mange venner. Han likte å trene og elsket fisketurer på hytten. Han var tømrer, men ønsket på sikt å jobbe med vanskeligstilte barn.

Elisabet og Dagrunn har et nært forhold til Kristin, og de tre har hatt mye kontakt i årene etter ulykken.

— Vi har nok taklet sorgen veldig forskjellig, sier Kristin.

Hun har fortalt sin historie tidligere, under russens årlige trafikkampanje i Grieghallen. Bjørn søster Elisabet sier hun snakker lite om ulykken, men har noen nære venninner som vet alt. Dagrunn føler livet har stoppet opp, og venter fortsatt på at Bjørn skal komme inn døren.

De synes det er tøft at sårene kommer til overflaten igjen.

— Men hvis historien vår gjør at bare én sjåfør tenker seg litt ekstra om, er det verdt det, sier Kristin.

Når han kjører i over 160 km/t, vet han at han gjør noe galt. Det er vanskelig å takle.

Dagrunn Gjerde

Spor etter Bjørn overalt

De husker lite av ukene og månedene etter ulykken. Men de husker tomheten da begravelsen var over. Overalt var det spor etter Bjørn. Klærne som lå igjen etter ham. Tannbørsten. En pakke tyggis. Fisken han hadde fisket.

Kristin forteller at bare det å sette på oppvaskmaskinen ble en påkjenning.

— Sorgen blir ikke borte. Det er en del av deg som dør, sier Kristin.

Kvelden før ulykken snakket de om å få barn. De snakket også sammen noen få timer før ulykken. Det siste han sa var «jeg elsker deg».

— Vi hadde snakket om fremtiden og skulle starte et liv sammen. Plutselig står du der uten den du hadde sett for deg resten av livet med, sier hun.

Elisabet føler savnet sterkest når hun opplever nye ting i livet. Da tenker hun at «dette skulle Bjørn sett».

— At han ikke skal være der når jeg gifter meg ... det er mye som er røvet fra meg, sier hun.

Tøffe runder i retten

Den 21 år gamle sjåføren måtte møte i retten. For Dagrunn og Kristin var to runder i rettssalen en stor påkjenning. Elisabet klarte ikke å være der.

Før rettssaken sa Kristin til sjåføren at de ikke ønsket ham noe vondt, bare at han skulle akseptere straffen han fikk.

— Når han kjører i over 160 kilometer i timen, vet han at han gjør noe galt. Den biten er vanskelig å takle, sier Dagrunn.

Sjåføren ble dømt for bildrap i Bergen tingrett. Straffutmålingen ble anket, og Gulating lagmannsrett fastsatte straffen til ett år og åtte måneders fengsel. Han mistet også førerkortet i fem år.

De etterlatte synes straffen er lav.

— Livet er ikke som det skulle ha vært. Mens han kan gå videre. Jeg føler ikke at han er blitt straffet for det han gjorde, sier Dagrunn Gjerde.

Hun får ennå angst når datteren kjører bil. Elisabet har fortsatt problemer med at telefonen ringer sent på kvelden. Høytider som jul og fødselsdager er spesielt vanskelig.

— Hvis noen kunne kjent på denne sorgen i bare to sekunder … de ville aldri kjørt fort igjen, sier Kristin.

  • I morgen begynner BTs serie om døden på veiene. Da kan du lese om alle de unge som har mistet livet på vestlandsveiene de siste årene.
STOR SORG: Dagrunn Gjerde (f.v.), Kristin Hatten og Elisabet Gjerde husker lite av tiden etter ulykken. Men de husker tomheten da begravelsen var over.
ODD MEHUS
EN AKTIV GUTT: Bjørn Gjerde likte å være i aktivitet, forteller de. Fisketurer på hytten sto høyt på listen.
PRIVAT
LYKKELIGE: Paret hadde planer om å få barn og tilbringe livet sammen før Bjørn plutselig døde i 2005.
PRIVAT