TRULS SYNNESTVEDT

— Det ville vært «game over» dersom du hadde fått i deg noe sånt som dette! Mark flirer giftig og vifter med en arsenikkflaske foran våre kulerunde øyne.

Men heldigvis er det giftflasker, ikke gift, familiemannen i Åsane samler på. I 25 år har han sanket gamle flaskeskatter. På auksjoner og på nettet, i antikvitetsbutikker og på loppemarkeder.

Etter hvert er det blitt en del flaskeklirr hjemme i Kollbudalen. Flasker med dødninghoder og «Killing Rats» står oppmarsjert i skap og på hyller. I stuen og entreen, på arbeidsværelset og tv-rommet. Muligens også på soveværelset, men helt sikkert i kjeller og på loft.

For hundre år siden inneholdt disse flaskene kanskje stryknin eller ammoniakk, lut eller kloroform. Mange gufne greier.

— Denne kommer fra Ungarn, den der fra Tyskland - og den der borte fra Amerika, viser samleren oss. Forseggjorte flasker, flere hundre av dem, og de fleste pluss minus hundre år gamle.

Tomme flasker, takk og pris. Innholdet har tatt knekken på mange potetfluer og mye fotsopp i årenes løp. Og ganske mange rotter.

En likkiste

— Se på denne, sier Mark og holder frem en flaske formet som en liten likkiste. Ingen tvil om hva den flasken har inneholdt, nei.

På T-skjortene Mark har på seg er det trykket «The joy of poison». Og et dødninghode gaper mot oss.

«Call the doctor», står det på en flaskeetikett. En viktig opplysning hvis man skulle være så uheldig å drikke av giften.

«Vorsicht Gift» leser vi på en tysk flaske.

«Külsöleg» på en annen. Ungarsk og betyr at dette ikke er medisin. Slett ikke.

«Use with caution» på en tredje. Den ble i sin tid kjøpt hos Johnson Drug Store, USA, ser vi på etiketten.

Kokkeutdannede Mark har selvfølgelig også en giftige kokebok i samlingen. «Cooking to kill: The poison cookbok». God appetitt!

Verdens største samling

Mark Pettit er identisk med mannen som i mange år, sammen med Anthony Hill, har arrangert de årlige auksjonene på The English Pub for kreftsaken. Fra 2003 husker vi Bentley-auksjonen, i fjor Charity Auction Galla i Grieghallen.

Men nå handler det om samleren.

— Nitti prosent av flaskene jeg har er munnblåst, de er rene minikunstverk, sier Mark og holder et vakkert eksemplar opp mot lyset. Det skinner i giftig lilla.

Samlerlitteratur om gamle flasker har han flust av. «Poison Bottle Work Book» heter bibelen. Den ligger fremme og er i flittig bruk.

At det ble giftflasker Mark kom til å samle på, var kanskje en tilfeldighet.

— Det begynte hjemme i Stafford i England da jeg var tolv-tretten år gammel. I dag sitter gutter på den alderen med dataspill, jeg gikk langs elvebredden og i skogene og grov i jorden etter gamle flasker, forteller han.

Guttungen syntes det var spennende å grave etter flasker, særlig langs elveløpene. For i veldig gamle dager var det i elevene folk i England kvittet seg med den slags boss, forteller han.

En av de første flaskene han stakk spaden i var en gammel giftflaske, han har den fremdeles.

Nylig var han på besøk hos mannen som sannsynligvis har verdens største samling av gamle giftflasker, en eks-politimann i London.

— Tre hundre tusen pund skal den samlingen være verdt, forteller Mark.

Må være gamle

For at en giftflaske skal være aktuell for Marks samling må den være fra før siste verdenskrig eller eldre. Helst mye eldre.

Flaskene hans er veldig forseggjorte, både i fasong og dekor.

— Veldig flotte, synes jeg. De spesielle flaskene har sin naturlige forklaring i at folk på 1800-tallet ikke hadde strøm og belysning og derfor måtte ha flasker som kunne «føles» feile. I motsatt fall ville det jo være fort gjort å ta seg en slurk, sier Mark, og himler. «Game over», vi skjønner.

— Gamle norske giftflasker er forresten ekstremt sjeldent, jeg har bare fire slike og er interessert i flere, hinter han.

— Og se på denne, sier han og låser ut en nifs liten flaske med «Svaneapotheket, Trondhjem» på en gulnet etikett.

— Den inneholder arsenikk, og er kjøpt i en antikvitetsbutikk i Oslo.

Vi ser arsenikken, men heldigvis ingen gamle kniplinger.