Stadig flere studenter jobber ved siden av studiene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2000 hadde 40 prosent av studentene mellom 20 og 24 år også en jobb, viser tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse. Fire år tidligere var det 34 prosent som studerte og hadde jobb samtidig.

– Myte med late studenter

– Det er en myte at studenter er late. Stadig flere jobber mye ved siden av heltidsstudier. Det er ikke uvanlig med opp mot 60 timers arbeids-uke. Mange jobber for å få penger til å leve et sosialt liv utenfor studiene. Men for en del er det helt nødvendig for å klare seg økonomisk, sier Brynjar Thorgersen, leder for Norsk Studentunion i Bergen.

Store boutgifter tar knekken på budsjettet til mange studenter. I Bergen har studentsamskipnaden hybler til kun 10,4 prosent av studentene. Mange studenter leier dårlig til skyhøye priser – 3500 kroner for ett rom er ikke uvanlig. Studenter på fag der det kreves dyrt utstyr sliter også med økonomien.

Betaler dyrt tilbake

Det faktiske årsforbruket til en student er 110.000 kroner, viste SSBs levekårsundersøkelse i 1998. Per i dag kan studenter få 69 500 kroner året i lån og stipend.

I dag må de betale tilbake 70 prosent av det de låner hos Lånekassen Fra neste høst økes stipendandelen fra 30 til 40 prosent.

– Målet er at det skal være mulig økonomisk å være heltidsstudent, sier Thorgersen. NSUs krav er at stipend-andelen skal økes til 50 prosent..

Ikke sunt med mye jobb

Det er bra for studiene at heltidsstudenten blir gjenreist. En forutsetning er at stipendandelen økes, mener førsteamanuensis Arild Raaheim ved Program for læringsforskning ved Universitetet i Bergen.

I 20 år har Raaheim forsket på studenters læring. Han mener det er viktig at studenter får være en del av et studentmiljø og ikke må springe på jobb rett etter forelesning.

– De må ikke føle seg tvunget til å gå på jobb. Samtidig viser forskning at de studentene som gjør noe utenom studiene klarer seg godt. Mange studenter kan godt bli mer effektive, og det kan en liten jobb på si lære dem. I stedet for å fokusere på at de skal lese så og så mange sider hver dag slik mange gjør, er det viktig å få forståelse for faget. Men da er det samtidig viktig at universitetet tar i bruk eksamensformer som gir studentene mulighet til å vise hva de har forstått, sier Raaheim.

fakta/studenter, penger og tid

  • For husleien på 2500 kroner måneden krever Lånekassen nesten det dobbelte tilbake. 300 000 kroner i studielån med 7,5 prosent fast rente gir 591 682 kroner å betale tilbake.
  • Årsforbruket til en student er i gjennomsnitt 110.000 kroner. Støtten fra Lånekassen er 40.000 kroner mindre. Til høsten økes stipendandelen fra 30 til 40 prosent etter at flertallet på Stortinget nylig ble enige. 20 000 kroner av stipendet utbetales etter hvert, 15 prosent (12 000 kroner) gis som omgjøring av lån etter avsluttet eksamen.
  • Tall fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) tidligere i år viser at studenter ved de fire universitetene produserer i gjennomsnitt 11,1 vekttall i året. Et årsverk for en student er 20 vekttall.
DYRT Å BO: Camilla Løland (20)(t.v.) må jobbe på burgerrestaurant for å få råd til å studere grafisk design i Bergen. Heller ikke for Lynn Roland (20) (i midten bak) er studielån nok.
Foto: Odd Mehus