JAN NYBERG

Gladnyheten til Kunsthøgskolen — og Bergen for den del - om at Snøhetta får realisere sin plan, kom nøyaktig en uke etter at lokale representanter for Ap, SV og Sp hadde «en politisk samtale» med statssekretær Åge Rosnes i Bergen.

«Da håper vi det skjer noe positivt, sier Ruth Grung (Ap) optimistisk», skrev Bergens Tidende før møtet.

Grungs optimisme slo i går inn, og både hun og de andre politikerne i Bergen og Hordaland som har engasjert seg i saken, kunne glede seg over at planprosessen igjen er tilbake på skinner.

Men de er slett ikke bare politikere som har engasjert seg i denne bemerkelsesverdige saken. Presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Jannike Hovland, var gjennom en kronikk her i avisen tidlig ute og etterlyste en statlig arkitekturpolitikk etter at prosjektet ble stanset. Det samme har Bergens Arkitektforening gjort, samtidig som Bergen kommune og selvfølgelig Kunsthøgskolen selv har gått langt i å lete etter spiselige løsninger for å få Snøhetta tilbake.

Alt dette engasjementet til sammen må tydeligvis ha gjort så pass inntrykk på kunnskapsministeren at han har lagt all politisk prestisje til side, og gir nå både Snøhetta og Kunsthøgskolen en ny sjanse til å lande det største kulturbygget i Bergen siden Grieghallen.

Men fortsatt er det skjær i sjøen. Det er ikke gitt at private investorer står i kø for å spytte penger inn i Snøhettas signalbygg. Henning Warloes kommentarer i dagens avis tyder likevel på at det ikke er helt umulig.

Løsningen Djupedal har skissert, med både private og offentlige midler, er ifølge ham selv enestående for denne typen bygg, og skal aldri ha skjedd før. Hvis aktørene greier å få til et samarbeid mellom private og offentlige, kan Kunsthøgskolen i Bergen rett og slett bli et viktig mønstereksempel for hvordan kostnadskrevende kulturprosjekter i fremtiden kan realiseres. Lykkes Djupedal med den kunstvendingen, kan det også for ham være prisen verdt.