Denne uken har måleren på Danmarks plass oversteget grenseverdien på 200 mikrogram nitrogendioksid per kubikkmeter luft to ganger. Kommunen har hatt daglige møter om den dårlige luften, men mener det ikke er nødvendig med nye krisetiltak.

Fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg tok fredag til orde for tunnel under Danmarks plass. I mellomtiden tjener drosjene gode penger på restriksjoner på parkering, og politiet skriver ut bøter for hundretusener i sambruksfeltene.— Bilførernes vilje til å tilpasse seg er begrenset. Det må sterkere lut til for at effekten skal bli merkbar. Det enkleste tiltaket er å håndheve forbudene strengere, mener Terje Kristian Tretvik (bildet), seniorforsker ved Sintefs avdeling for transportforskning.

— Men for politikerne er det et dilemma. Det koster jo politisk å bruke pisken.

Bilførernes vilje til å tilpasse seg er begrenset.

Forsker Terje Kristian Tretvik

Diskuteres i hele Europa

Det er ikke bare Bergen som sliter med mye trafikk og mye forurensning. Ifølge Sintef-forskeren diskuteres slike tiltak overalt i Europa, blant annet jobber EU med en lov som vil gjøre at byene blir nødt til å holde luftkvaliteten under enkelte maksverdier.

— Mange byer har innført såkalte «green zones» eller lavutslippssoner. Det går særlig tunge kjøretøy og eldre og mer forurensende biler. Enten er det forbud i bykjernen, eller så koster det, sier Tretvik

Han understreker at avgiftssoner og restriksjoner må fungere sammen med andre tiltak, som bedre kollektivtransport.

— Det må være en pakke som fungerer sammen, sier han.

Les BTs leder: «Køprising er et godt tiltak»

Singapore som eksempel

Både London og Stockholm har redusert biltrafikken i sentrum med omtrent 20 prosent, blant annet med en sentrumsavgift. Singapore er ifølge Tretvik «det store kjente eksempelet». Byen har et omfattende køprisingssytem, som overvåkes jevnlig. Dersom kjørehastigheten på hovedveien går ned, tas det som et tegn på det er for mange biler på veiene - og prisen på avgiftene går opp.

Tretvik forteller at mange norditalienske byer opplever det samme som Bergen på vinterstid - «sterke episoder med forferdelig dårlig luft».

— Det hender de har totalforbud mot bilkjøring. Par- og oddetallskjøring er også blitt brukt, sier han.

Gode resultater

En rekke europeiske byer har prøvd ut forskjellige tiltak, med stort hell.

Stockholm har innført en avgift for kjøring i sentrum. Avgiften gjelder mellom 06.30 og 18.30 mandag til fredag, og koster fra åtte kroner for en passering til maksimalt 50 kroner dagen. Sammen med utbedret kollektivtransport og bedret innfartsparkering har ordningen gitt gode resultater:

  • Trafikken ble redusert med 22 prosent i avgiftstidsrommet.
  • Forsinkelser ble redusert med 33 prosent på byens innfartsårer.
  • Bruken av kollektivtransport økte med seks prosent.
  • Utslipp fra kjøretøy i sentrum ble redusert med åtte til 14 prosent.

Dyrere med gamle biler

Også i Milano har de innført en sentrumsavgift, men i motsetning til de fleste slike ordninger er denne en avgift på forurensning. Kjøretøy blir klassifisert ut fra hvor store utslipp de har, og avgiften settes i samsvar med dette. Avgiften gjelder fra 07.30 til 19.30 mandag til fredag, og koster fra 16 til 80 kroner.

  • Trafikken er redusert med 14 prosent i sentrum, og antall ulykker er redusert like mye.
  • Antall pasasjerer på metroen har økt med 6,2 prosent.
  • Utslipp av NOx er redusert med 11 prosent, mens utslipp av PM10 og NH3 er redusert med henholdsvis 14 og 37 prosent.

— I Milano handler tiltakene utelukkende om forurensning. Det er ikke for å få inn penger, sier Tretvik.

Betal per kilometer

I Nederland prøver de noe helt annet. Fra 2011 innføres et helt nytt system, der bilistene betaler for antall kilometer de kjører. Et av argumentene for ordningen er å gjøre avgiftene mer rettferdige — de som kjører mye, skal betale mer.

  • Med systemet vil både tungtransport og private bilister betale for hver eneste kilometer de kjører på nederlandske veier.
  • Prisene vil variere ut fra hvor og når det kjøres, og miljømessige faktorer. Den endelige prissettingen er ikke fastsatt.
  • Innkrevingen vil være basert på satellitteknologi.

En klar kriseplan

I Santiago i Chile, en by som er omringet av fjell og har et klima som kan sammenlignes med Bergen, sliter de også med inversjon. Det betyr at luften er kald og stillestående langs bakken og gradvis varmere høyere oppe. Dermed fanges forurensningen inne av et «lokk».

I motsetning til Bergen, har Santiago en klar tiltaksplan når luften blir dårlig:

  • Advarsel-nivå: Restriksjon på bilbruk. Barnehager og førskoler stenges. Grunnskolene kan sende første- og andreklassinger hjem.
  • Nesten-krise-nivå: Strengere restriksjon på bilbruk. Enkelte store utslippskilder blir stengt. Skolene stenges. Forbud mot å fyre i peis.
  • Krise-nivå: Enda strengere restriksjon på bilbruk. Flere andre store utslippskilder stenges. Skolene stenges. Forbud mot alle typer ildfyring.

Hva bør gjøres for å stagge forurensningen? Diskuter i kommentarfeltet.