**Ole Loftaas

loftaas.jpg
MARITA AAREKOL

Født: Ål i Hallingdal, 1945**

Bor i Bergen

— Min biologiske mor var aktiv i motstandskampen og ble gravid mens hun tjenestegjorde som lotte i Sverige. Jeg fikk først vite at jeg var adoptert flere år etter at foreldrene var døde. Jeg har levd et helt normalt og godt liv og har aldri hatt grunn til å stusse på om de var mine rette foreldre. Jeg antar de ikke fortalte dette fordi det var så mye som skulle holdes hemmelig den gang. Jeg bebreider dem ikke for det.

Noen år etter at jeg fikk vite at jeg var adoptert, forsøkte jeg å komme i kontakt med mine biologiske foreldre, men de ønsket ikke det. Mine biologiske foreldre hadde i sin tid tatt en vanskelig avgjørelse, og jeg tenkte jeg ikke hadde noe annet valg enn å respektere deres ønske.

Et halvt år etter ble jeg kontaktet av mine fem halvsøsken. Det var et kjempebrev å få. Jeg fikk møte alle mine halvsøsken, deres ektefeller og min biologiske mor. Hun vet nå at jeg fikk et godt liv og at jeg ikke har negative følelser overfor henne. Samtidig har jeg fått søsken, noe jeg alltid har savnet.

**Wenche R. Michelsen

ØRJAN DEISZ

Født: Bergen, 1940**

Bor i Bergen

— Jeg fikk først vite at jeg var adoptert etter at min far var død og mor måtte på aldershjem. Jeg oppdaget et brev med mine biologiske foreldres navn i en konvolutt. Jeg hadde en flott oppvekst med foreldre som var glad i meg og som var kjærlige med meg, og er glad for at jeg ble adoptert.

En politibetjent ved ettersøkingsavdelingen ved Bergen politikammer hjalp meg med å finne mine biologiske foreldre. Min far hadde emigrert til Canada i 1943, og han ville ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg ble litt skuffet. Min mor var død, men jeg hadde mange halvsøsken. Vi hadde vokst opp like i nærheten av hverandre. Da jeg traff den første av mine halvbrødre, fikk jeg et lite sjokk. Det var jo en av guttene i gaten. Nå har jeg svært god kontakt med mine søsken.

Jeg vet det ikke, men jeg tror min biologiske mor hadde kontakt med min mor. Kanskje de avtalte adopsjonen seg i mellom. Mine foreldre var barnløse, min biologiske mor fikk ti barn.

**Kari Trosvik

trosvik.jpg
HÅVARD BJELLAND

Født: Bergen, 1954**

Bor i Skedsmo kommune

— Min biologiske mor var enke med fire barn. Jeg ble adoptert av et yngre ektepar som få måneder etter omkom i en trafikkulykke. Bilen de kjørte havnet i Grimevatnet. Jeg var ikke i bilen. Etter et opphold på Chr. Michelsens barnehjem, ble jeg adoptert på ny, men denne gangen på Østlandet.

Jeg fikk tidlig vite at jeg var adoptert og det ble snakket om det ganske naturlig hjemme hos oss. Jeg forsøkte tidlig å komme i kontakt med min biologiske mor, men hun ville ikke. Da jeg fikk navnet hennes i 1986, sendte brev og fikk det i retur, kjente jeg meg veldig avvist.

Familien jeg kom til hadde et veldig sterkt ønske om å få meg, og jeg var et elsket barn. Men da de fikk adoptere et barn til, ble det svært krevende for dem og da jeg var 12 år gammel, ble mine foreldre skilt. Det ble en opprivende skilsmisse, som har preget familien i alle år etter.

**Odd Arne Løyning

IMAG0156_2.jpg
PRIVAT

Født: Mysen, 1953**

Vokst opp i Odda, bor i Skånevik

— Jeg har hele livet hatt lyst til å kontakte min biologiske mor, men følte det ville være et svik overfor mor og far i Odda. Da jeg endelig gjorde det for 25 år siden, sa de det var helt greit. Jeg hadde god kontakt med min biologiske mor en stund og syntes det fungerte bra, men hun opplevde etter hvert at det ble vanskelig. Hun ble trist, fordi det var så mange gamle, vonde minner. Til slutt orket hun ikke å ha mer kontakt. Det synes jeg selvsagt er dumt, men hun har hele tiden hatt kontakt med barna mine. Det er jeg veldig glad for.

I oppveksten har jeg hatt det så bra som noen kan ha det. Mine foreldre var svært snille folk, men jeg har hele tiden følt at jeg ikke hørte hjemme der. Det er først i de senere år jeg er blitt klar over hvor ensomt det er å være adoptert. Man har ingen å snakke med om det, og det er ingen som forstår. Vi har funnet et godt fellesskap i foreningen for adopterte.