JENNIFER FOSSNES

Glem Freuds tolkninger av drømmer om vaser og slanger. Forskerne har mer tro på at drømmene er tilfeldige minnebiter, satt sammen til en meningsfull historie.

Kanskje har du en kveld hørt på Elvis, og sett et TV-program om Hawaii. Muligens har du samme dag kikket ut mot Ulriken fra kontorvinduet.

Da kan det være den mest naturlige ting i verden at du drømmer om å ta av fra en fjelltopp med bil, fly av sted og lande på en kjempeskive med peanøttsmør, på en øde øy. For eksempel.

Ståle Pallesen er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, og forsker på søvn. Han har tillit til moderne forskning, som viser at drømmer er tilfeldige biprodukter av ulike minner. Hjernen prøver å lage en logisk sammenheng av minnene som er til overs, og forøker å lagre dem et sted.

Selv om minnefragmentene er tilfeldige, stammer de ofte fra uken som har gått.

— En del forskere mener imidlertid at personlighet og væremåte har noe å si for hvordan minnebitene blir satt sammen til historien i drømmen, sier Pallesen.

Freud får liten støtte

Drømmer er veldig myteomspunnet, og er et fenomen som ikke har så lang forskningshistorie. Før i tiden trodde man at sjelen forlot kroppen, eller at man var mentalt «koblet fra» mens man sov.

— I noen kulturer tror man at man får besøk av dårlige ånder om natten, i andre prøver man å nekte folk i å drømme, sier Pallesen.

I dag har ikke forskerne særlig tro på at det en ser i drømmene egentlig betyr noe helt annet, slik Sigmund Freud hevdet. Han mente at drømmene er symbolske uttrykk for aggressive og seksuelle behov. For eksempel tolker Freudianere drømmer om nakenhet som tegn på usikkerhet, sannhet eller ærlighet. Blyanter, slanger og flasker er fallossymboler. Vaser skal symbolisere det kvinnelige kjønn.

— Jeg har ikke noe tro på det. Minnefragmentene er tilfeldige, sier Pallesen.

Misbruk gir mareritt

Tilfeldig eller ikke, vitenskapelige studier har vist at ca. 80 prosent av alle drømmer har et negativt innhold.

— Dette ser ut til å stemme overens med et evolusjonært syn på drømmenes funksjon, sier Pallesen.

— Farlige ting skjer i drømme for at vi skal være forberedt på det i det virkelige liv, forteller han.

Alkohol, medikamenter og narkotika påvirker systemene som regulerer drømmesøvnen, også kalt REMsøvn (Rapid Eye Movement). Når en er påvirket av enkelte rusmidler, blir REM-søvnen undertrykket slik at en drømmer mindre. Når en ikke lenger tar medikamentene, eller slutter å drikke, vil man derimot oppleve å få ekstra stor drømmeaktivitet, ofte mareritt.

Styr drømmene

Tenk deg at du er i skogen. Plutselig kommer en bjørn løpende, du tråkker i tjære, står bom fast og tror din siste time er kommet. Så våkner du, svett og med hjertet i halsen.

McGyver eller Indiana Jones ville sikkert kommet ut av det på en mer elegant måte, men også du kan bli din egen superhelt!

Det finnes nemlig teknikker for å styre drømmene, og disse brukes blant annet for å behandle mareritt. Teknikken heter lucid dreaming, og har utgangspunkt i at man er bevisst på at man drømmer.

På denne måten vil deler av hjernen være våken, og du kan i stor grad bestemme forløpet i drømme selv. Du kan for eksempel bestemme deg for å bruke vinger og fly vekk fra faren. Ifølge noen søvnforskere kan de fleste lære seg denne teknikken.

Fy-listen

Kaffe, trening, krangling og krevende hjernearbeid kan gjøre det vanskelig å få sove hvis du har søvnproblemer.

— Unngå å drikke kaffe etter lunsj hvis du har vansker med å sovne om kvelden, sier Ståle Pallesen.

Mørk sjokolade, kakao og te inneholder også koffein. Man bør derfor også holde seg unna disse på kveldstid for å sikre en god natts søvn.

Pallesen forsikrer at hvis du har for vane å drikke kaffe til kvelds, men ikke har problemer med å sove, er det ingen grunn til å kutte det ut.

DU KAN JO DRØMME: Sitter du godt plassert mellom røde kvinnelepper og koser deg, har du kanskje sett en vakker dame med fyldige lepper på TV før du sovnet.<p/> ILL. AUGON JOHNSEN
LIVSVIKTIG: Søvn og drømmer er livsviktig - du kan rett og slett dø dersom du holdes våken over lengre tid.<p/> ARKIVFOTO: IDA VON HANNO BAST
SPESIALIST: Ståle Pallesen er psykolog og ekspert på drømmer.