En selvkjørende eller førerløs bil kan også hente ungene etter fotballtrening, og den kan kjøre deg til flyplassen og dra hjem etterpå. Skal du på kjøpesenteret, stopper bilen utenfor hovedinngangen, kjører videre og parkerer seg selv. Den kommer når du plystrer, det vil si når du trykker kom-knappen på App’en på mobilen. Redd for å miste sertifikatet når du blir eldre? Det er ikke noe problem når bilen kjører selv. Kanskje bilen trenger et sertifikat, men det kan du fornye på verkstedet.

Følger trafikkreglene

Ikke rart at mange satser store penger på selvkjørende biler. Allerede i 2005, i en konkurranse organisert av et amerikansk forskningsfond, hadde man automatiske biler som kunne takle høy hastighet selv på trange fjellveier. Stanford University vant konkurransen og kunne innkassere gevinsten på to millioner dollar. De brukte en ombygget Volkswagen Passat. Den hadde GPS, men også en laserskanner for å se veien foran bilen.

Google er en av de av de store aktørene på dette forskningsfeltet. De har testbiler som kjører på gater og veier i USA, og samlet sett har bilene kjørt mer enn én million kilometer på vanlige veier. Bilene har forsert bygater og motorveier, brede veier og trange veier.

En førerløs bil følger trafikkreglene og stopper for rødt lys. Den bruker elektroniske kart der alle veier, trafikklys, skilt, fotgjengerfelt, osv. er plottet inn — også med detaljer som høyden på skilt. Bilen har et lasersystem som ser omgivelsene. Med det kobles kartet til virkeligheten. Da vet bilen hvor den er. I tillegg brukes selvfølgelig GPS.

For folk flest innen 2017

Sergey Brin, en av grunnleggerne av Google, lovet i 2012 at du kan telle på én hånd hvor mange år det vil ta før folk flest kan kjøre slike biler. Han lovet altså en kommersiell versjon senest i 2017.

En førerløs bil følger trafikkreglene og stopper for rødt lys.

Men kanskje vi skal vente litt med å bestille? Som bilister må vi ofte utøve skjønn. Det kan ikke datamaskinen. Den må programmeres til å håndtere alle situasjonene som kan oppstå. Problemet med bilkjøring er at det er et ubegrenset antall unntakstilfeller. Kartet stemmer ikke alltid med terrenget. Veiarbeid, ulykker, ras og snø lager unntak. Ikke minst er snø vanskelig siden veimerking og skilt kan være vanskelig å se. Vår høyreregel må sannsynligvis bort om førerløse biler skal ut på norske veier, definisjonen av offentlig vei er for diffus: Er dette en privat vei til et hus, til en parkeringsplass eller en vanlig vei? I dag takler vi ofte dette med øyekontakt til dem som kommer fra høyre. Ser det ut til at de bremser, kjører vi på. Passerer jeg barn i veikanten slakker vi ned, men kanskje ikke like mye om det er voksne. Ser vi sauer eller kyr på veien, tar vi foten mot bremsen, men gir gass når vi ser tråden i det elektriske gjerdet mellom veien og dyrene.

Dette kan neppe programmeres.

Trøblete løse gjenstander ...

Enda vanskeligere blir det med løse gjenstander i veien. Når lastebilen foran mister en tom pappkartong, er det nok bedre å kjøre på denne enn å bråbremse i høy hastighet på motorveien. Slike situasjoner vil være uhyre vanskelig å takle for den førerløse bilen. Den kan velge en defensiv løsning, å bremse, men som vi ser kan dette i seg selv være med på å skape en ulykke.

En slik unngå-kollisjon-taktikk kan også feile selv i mindre farlige situasjoner. En forsiktig førerløs bil vil kanskje aldri slippe inn på veien, selv om den kommer fra høyre og har forkjørsrett. Om politiet signaliserer at bilen skal stoppe, vil den nok ikke gjøre det. Situasjonen vil ikke være lett å programmere.

Passerer jeg barn i veikanten slakker vi ned, men kanskje ikke like mye om det er voksne. Dette kan neppe programmeres.

Det som gjør det vanskelig, kanskje umulig, å lage en selvkjørende bil for vanlige veier, er at vi må ha en 100-prosentløsning. Det er ofte vanskelig å få til, selv med langt enklere oppgaver enn å kjøre en bil. Det er derfor vi nesten alltid har mennesker rundt dataprogrammene. Går det skeis i nettbanken kan du åpne en chat-kanal til et menneske som kan hjelpe deg. På flyplassen sjekker vi inn selv, men må gå i skranken for unntakssituasjoner. En mulighet er selvfølgelig å stoppe bilen om den kommer opp i situasjoner den ikke kan takle, men mange steder er det ikke så enkelt. På motorveien kan det være regelrett farlig. Du kan heller ikke ta over om bilen ikke finner veien hjem etter julebordet.

... og trøblete unntak og nyanser

Men Google-bilene har jo kjørt mer enn en million kilometer, det må da bety noe?

Dessverre er det ikke slik vi tester dataprogrammer. Jeg kan ikke si til mine kunder at programmet har kjørt i 100 timer og derfor virker det. I neste minutt kan det oppstå en situasjon som programmet ikke er forberedt på. Vi kan bruke Googles system for språkoversetting som eksempel. Med stor innsats har Google utviklet en oversetter som er langt bedre enn konkurrentenes. Men den gjør ikke hele jobben, kanskje bare to tredeler av arbeidet. Det betyr imidlertid ikke at de er to tredeler mot målet om å få en fullgod oversetter. Den neste tredjedelen vil være langt mer komplisert å håndtere enn det som er gjort til nå. For nå snakker vi ikke lenger om vanlige ord og setningskonstruksjoner, men om alle unntakene og nyansene som finnes i språk.

Så om du skal hjem fra julebordet, er nok taxi fortsatt beste løsning.

Men der vi kan ha god nytte av en automatisk språkoversetter, selv om den bare gjør en del av jobben, har vi ingen nytte av en førerløs bil som ikke fungerer i alle situasjoner. Derfor er det tvilsomt om vi noen gang får førerløse biler på vanlige veier. Skal vi få brukt teknologien, må vi tilrettelegge veiene for denne type trafikk. Veimerking kan utvides med signaltråder i veibanen, vi kan ha elektroniske skilt, og politiet og andre som skal dirigere trafikken må utstyres med fjernkontroller.

Egne veier?

På noen områder kan høy hastighet være en fordel for en førerløs bil, som kan reagere raskere enn et menneske. Forutsetningen er at bilen bak også kan reagere like raskt, så kanskje vi må ha egne veier for førerløse biler?

Mer realistisk på kort sikt er systemer som assisterer den menneskelige føreren. Nyere biler har slike løsninger i dag. Selv om de også har sin begrensning, er det et menneske som kan ta beslutninger om noe skjer. Problemet er at disse systemene kan passivisere. I dag har vi systemer som kan holde god avstand til bilen foran. Men om bilen også kan stå for styringen, kan vi ta frem avisen eller ta en liten blund. Men da er vi heller ikke i stand til å ta over om bilen kommer i en akutt situasjon den ikke kan håndtere.

Så om du skal hjem fra julebordet, er nok taxi fortsatt beste løsning.