• Hemmeligheten ved å forbli ung er å leve hederlig, spise langsomt og lyve på alderen, sa den amerikanske skuespilleren Lucille Ball.

Dag Steinfeld og Thorstein Selvik

Storm P. sa det slik: «De bitende bemerkningene kommer først når du har mistet tennene.» Til tross for at signaturene ennå har sine tenner i behold må vi i all vår ondskap få avsløre: Didrik Munch er blitt 50 år i dag!

Nylig ble det slått fast at nordmenn føler seg yngre inni seg enn de er utenpå. Didrik har følt det slik helt siden han anla Yul Brynners eller Dalai Lamas «hårfrisyre» som 25 åring.

Jubilanten har forankret sitt levesett i den del av forskningen som slår fast at vi ikke bare har en reell alder, men flere subjektive. Han lever etter utgivelsen « Hvor gammel vil du være». Vi så det da han kastet seg utfor de stupbratte heng i Aspen, Colorado for noen uker siden. Han viste at han er like god på alpinski nå som da han nærmest som eneste bergenser var i stand til å slå vossingene på 60— og 70-tallet. Tennisracketen håndteres fortsatt som da han ble juniormester i tennis i mixed double (en kombinasjon han fortsatt behersker) med frk. Tenmann «fra Østlandet» på 70-tallet.

Festløven

Nei, man skal ikke skue aldrende slektsledd på hårene. I hvert fall ikke en jubilant som lever etter Piet Heins ord om at «ungdom er noe som kommer med årene.»

De som bare kjente Didrik i ungdommen, må jo med disse ord bare grøsse. For jaggu var han ung nok når festene gikk som villest i hans barndomshjem i Fjellveien 131. Men la det ligge.

I den grad det belastet ordensmakten, begynte han «tilbakebetalingen» som politibetjent i Bergen etter avsluttet politiskole. Allerede den gang hadde han en velutviklet evne til å omgås så vel underordnede som overordnede. Det siste medførte at hans sjefer la forholdene til rette slik at «festløven fra nr. 131» kunne få studere juss på jobb. Passkontrollen på Flesland ble bemannet av en politibetjent som var mer opptatt av Andenæs' bøker enn de mer eller mindre tvilsomme personer som kom vandrende inn i gamlelandet.

Fra blåkrage til hvitsnipp

Han skulle, som aktor i Bergen byrett, komme til å treffe de mest tvilsomme igjen. Men til og med bandittene likte ham. Det fikk en av signaturene erfare da en narkolangende klient i årevis fant det naturlig å sende julekort til «den aktorerende Munch» som hadde buret ham inne for mangfoldige år. Nei, det var ikke bare pater Vogt de gutta likte! Didriks evne til å håndtere mennesker han er i en profesjonell konflikt med, var i sannhet tidlig dokumentert.

Og enda bedre ble det - jubilanten beveget seg fra blåkrager til hvitsnipper med juridikum fra 1984. Næringslivet lokket. I 1986 begynte hans vandring via det ikke veldig lysende Kyrre Finans, det fallerte Nevi og til Bergen Bank. AS Nevi var intet vakkert syn, men virksomheter ble lagt ned og solgt ut på ryddigste måte, enten det var i Norge, på Island, på Hawaii, Ny-Guinea eller andre «naturlige» steder for norsk finansvirksomhet. Innsatsen ble lagt merke til av toppledelsen i Bergen Bank og vår mann ble løftet inn i bankvarmen til avdeling for spesialengasjementer. Til glede for kolleger og til frykt for enkelte misligholdende kunder. En av disse søkte jubilanten om lån og fikk følgende kontante, men smilende svar: «Lån kan du glemme - ikke innskudd en gang vil jeg ta imot fra deg!» Mannen hilser den dag i dag på Didrik. Noen kan få sagt det!

Som Ulriken og Fløyen

I 1991 ble jubilanten forfremmet til leder for bedriftsseksjonen ikke bare i Bergen men for hele landet. Som divisjonsdirektør ble han en del av bankens toppledelse. «Høyere kan'kje vi hipse deg», sa hans forhenværende sjef Arne Skauge (fritt etter Jan Hervitz).

Men DnB fikk ikke beholde sin Munch. Et liv i mediehuset BT fristet og lokket. Fra da av fremstod duoen Hålien/Munch som Ulriken og Fløyen (eller omvendt) for bergensere flest.

Hva kan det så være næringslivet ser i denne charmante sportsidioten? Kan han noe? Ja! Det kalles lederegenskaper. Den hårløse oksen er en virkelig strategisk teamleder med smittende humør. La gå med at han lettere svarer ja enn nei. I det store og hele er mannen et unikum i ethvert team; enten det er bedriftsfotballaget til BT, fjellklubben HPV eller i Ordensrådet for St. Olav Ordenen. Det er ingen dårlig forretningsidé å være i godt humør; det blir vi også når vi tenker på ham på hans store dag.

KNUT STRAND (arkiv)