SILJE VESTVIK

Bitte små vevsprøver kuttes i enda mindre skiver på bare tre tusendels millimeter. Så tynne må fiskefiletene av gjeller, øyne eller andre indre organer være for at Veterinærinstituttet i Bergen skal kunne finne ut hva som er i veien med laks eller torsk gjennom mikroskopet. Å jobbe her er ikke noe for svake mager. Laboratoriet er fullt av dyredeler på formalin i størrelser fra normal til millimeternivå.

— Nesten 10.000 snitt av dyr og fisk blir produsert her hos oss i året, sier laboratoriestyrer Ragna Heggebø. Hun er blant de tjue bioingeniørene, veterinærene og laborantene ute på Bontelabo som passer på at fisk og dyr i Hordaland og Sogn og Fjordane holder seg friske. Og ikke minst: at maten vi spiser er trygg å putte i munnen. Laboratoriet tester både jurhelse, gris- og hønsemøkk, slik at lettmelk, svinekoteletter og kyllingvinger blir produsert fra friske dyr.

I tillegg til å analysere og diagnostisere prøver fra oppdrettsanlegg, gårder og kjæledyreiere, kjenner Veterinærinstituttet på pulsen til dyrepopulasjonen på land og i vann.

— Gjennom prøvene kan vi overvåke generelle tendenser innen den norske fiske- og dyrehelsen. Det er viktig for å opprettholde trygge matforhold og fortsatt god helse blant dyrene, forteller Heggebø.

Lager bakteriemat

Dyrehelsen er stort sett god i Norge dag, uten alvorlige smittsomme dyresykdommer som munn-og-klov-syke og svinepest.

— Det finnes også relativt få sykdommer som går på både mennesker og dyr. Salmonella, som er et kjempeproblem i mange land, er nærmest fraværende hos dyr her i landet. Men samtidig er mange bakterier felles for mennesker og husdyr, og det er veldig viktig at veterinærstanden er påpasselig, sier Heggebø.

For å bestemme hvilke bakterier som er på ferde, produserer laboratoriet skål på skål med blodbasert løsning, der de mikroskopiske vesenene kan kose og formere seg trygt i isolat. Fem liter blod holder til 7-10 dagers forbruk på instituttet.

Ung jubilant

Veterinærinstituttet i Bergen har vært i drift som diagnoselaboratorium for Hordaland og Sogn og Fjordane siden 1980, og feiret nettopp sitt 25-års jubileum. Bergensavdelingen er det yngste av landet fem laboratorier som til sammen utgjør Veterinærinstituttet.

I tillegg til å påvise sykdommer hos fisk og landdyr, jobber instituttet med forskning og utvikling. Det nyeste prosjektet er et samarbeid med småskalaprodusenter av landbruksprodukter, som straks skal sparkes i gang i Undredal.

— Det er stor interesse for de mange små miljøene som produserer jordbruksvarer. Instituttet skal være en laboratoriestøtte også for disse, slik at også tryggheten på maten fra småskalaprodusenter er sikret, forteller Heggebø.

KALVEHJERNEANALYSE: Laboratoriestyrer og dr.med.vet. Ragna Heggebø kikker nærmere på en hjerne fra en kalv som er obdusert ved Veterinærinstituttet. På laboratoriet kan hun bestemme om dyret var sykt og oftest hva som feilte det.
FÔRER BAKTERIENE: Laboratorieingeniør Kari Sandnes henter bakterier fra reagensglasset, der de har kost seg med den laboratorieproduserte «bakteriematen», for å undersøke hvilken type det er snakk om. <br/>Foto: BJØRN ERIK LARSEN