Akkurat nå ser bare en ting ut til å være sikkert. Norges neste statsminister heter Erna Solberg og kommer fra partiet Høyre. Hvem som skal sitte sammen med henne rundt kongens bord er derimot helt i det blå. KrF og Venstre har uttalt at de vil i regjering, men at det er lite sannsynlig at det blir sammen med Fremskrittspartiet. Siv Jensen har svart at de ikke støtter en regjering de ikke er en del av.

Usikre tall

For KrF og Venstre er målet en ny Bondevik-regjering. Skal det skje, må partiene samlet bli større enn Fremskrittspartiet. Trolig er heller ikke det nok. Mye tyder på at det eneste som kan presse frem en slik regjering er at Fremskrittspartiet gjør et katastrofevalg. Og Frps reelle oppslutning er det få valgeksperter som tør si noe sikkert om.

- Snittet for dem ligger litt i overkant av 16 prosent, sier valgforsker Bernt Aardal.

Han peker på at meningsmålingene spriker veldig, og spesielt for Frp som varierer mellom 14 og 21 prosent.

- Det er stor usikkerhet rundt hva slags nivå Frp egentlig ligger på, sier Thore Gaard Olaussen, daglig leder i meningsmålingsbyrået Respons Analyse.

Han forteller at når meningsbyråene spør, så svarer ofte bare elleve-tolv prosent at de vil stemme på Siv Jensen. Fordi Frps velgere oftere ikke vil fortelle om partivalget sitt, så må byråene kompensere i utregningen.

Vestlandstrøbbel

Et annet sentralt spenningsmoment er hvordan Ap gjør det. For statsminister Jens Stoltenberg handler det nå om å holde posisjonen som Norges største parti.

- Det vil forundre meg hvis Ap ikke greier å løfte seg litt i innspurten. Får de det til å fungere de siste timene, så tror jeg det vil gi et dem et par prosentpoeng ekstra, sier Gaard Olaussen.

På snittet av nasjonale målinger i forrige uke, får Ap en oppslutning på 29,1 prosent mens Høyre faller til 27,2. Blir det valgresultatet, vil det likevel være Aps nest dårligste valg etter annen verdenskrig. Valgforsker Sveinung Arnesen ved UiB er ikke overrasket over partiets problemer.

- Det har vært tydelig i lang tid at velgerne vil ha et regjeringsskifte.

En kamp i kampen blir om Ap klarer å mobilisere på Vestlandet. Partisekretær Raymond Johansen varslet i 2010 storstilt satsing på landsdelen. Men partiet ser ikke ut til å være i nærheten av å gjenta valgresultatet fra 2009 i Hordaland. Da ble Ap største parti med 30,5 prosents oppslutning.

-  Spesielt ille er det for Ap i Rogaland og Hordaland. I Hordaland ligger de mellom 21 og 23 prosent, sier Olaussen.

To nye partier

Valgforsker Bernt Aardal synes det er spesielt interessant at man kan få inn ni partier på Stortinget, som i så fall vil være første gang i historien. Både Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG) ligger godt an.

- Kommer MDG over sperregrensen, kan de få en viss innflytelse, sier Aardal.

For Miljøpartiet De Grønne handler det om langt mer enn å komme over fire prosent. Får de over 2,5 prosent sikrer de seg minst åtte millioner kroner i årlig partistøtte. En mann som vil tjene på at MDG gjør det dårlig er SV-leder Audun Lysbakken. Partiet hadde i midten av august et snitt på målingene på 3,7 prosent. I forrige uke var snittet økt til 5,0. Men det betyr ikke at problemene er løst.

- Jeg er usikker på SV. Mens velgerne til de andre partiene svarer at det er 85 til 90 prosent sikkert at de vil stemme på «sitt» parti, så er SVs andel nede i 65 prosent. De kan godt finne på å stemme SV, men de kan også finne på å stemme på et annet parti.

- Det er også ti prosent av gamle SV-velgere som sier de vil stemme på De Grønne. Det gjør at SV nok må bale litt for å oppnå et brukbart resultat, det vil si over sperregrensen, sier Olaussen i Respons Analyse.

Et ekstra spenningsmoment er at en fjerdedel av de stemmeberettigede allerede har forhåndsstemt. For SV kan det slå negativt ut, fordi det ikke fanger opp fremgangen partiet har hatt i den siste intense uken.