BT RETTER: I denne artikkelen skriver vi at bøndene sa nei til en inntektsøkning på 5,8prosent. Det er ikke riktig. Statens opprinnelige tilbud på 150 millioner kroner villebetydd en gjennomsnittlig inntektsøkning på 3,5 prosent. Staten tilbød 100millioner kroner ekstra. Fordelt på antall årsverk, vil dette utgjør 2200kroner per årsverk. Det utgjør 0,7 prosent av en gjennomsnittsinntekt på vel300.000 kroner. Bøndene sa altså nei til en gjennomsnittlig inntektsøkning på4,2 prosent.


Bøndene sier nå at protestene i virkeligheten er det første, store oppgjøret med Frp/H-regjeringens politiske plattform.

— Ja, det er et oppgjør med regjeringsplattformen, og det gjør hele situasjonen meget alvorlig, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.

Også den valget lederen i bondelaget, Nils T. Bjørke fra Voss, mener den politiske kampen mot regjeringens varslede politikk er viktig:

— Det er på mange måter det første oppgjøret om regjeringens politikk. De har jo gått i forhandlinger om jordbruksoppgjøret uten å ha et stortingsflertall i ryggen. Det er historisk, sier Bjørke.

Angrep Listhaug

I går talte han til flere tusen bønder utenfor Stortinget. Uttallige plakater uttrykte støtte til norske bønder. Bøndene produserte et sant lurveleven, og Bjørke langet ut mot landbruksministeren:

— Det kan virke som om Sylvi Listhaug har styrt mot et brudd, sa han og angrep i første prioriteringen av større bruk som han hevdet ville gagne de få og store.

— Statens tilbud gir ikke en utvikling for bøndene som andre grupper. Inntektsgapet blir større, sa han.

Møtt av taushet

Landbruksminister Sylvi Listhaug møtte også opp for å snakke til bøndene. Ikke en mishagsytring var å høre. Brått ble det helt stille, som i graven. Med henvising til misnøyen med oppgjøret i kroner og øre sa hun:

— Jeg vet dere ikke liker det, men inntektsoppgjøret regnes i prosent.

Etterpå var det like stille.

Listhaug konstaterte også at bøndene i forhandlingene ble tilbudt mer enn de opprinnelige 150 millioner kronene:

— Staten var villig til å gi mer, sa hun.

Listhaug ville i etterkant ikke konkretisere hva tilbudet gikk ut på.

Dette ble bøndene tilbudt

Men etter det BT erfarer, sa staten seg villig til å redusere kuttene i ulike tilskudd med 100 millioner kroner. Penger som bøndene fritt kunne fordele som de ville uten avgjørende føringer fra statens side.

Det vil si at statens siste og endelig tilbud innebar kutt i tilskudd på 150 millioner kroner, kombinert med 340 millioner kroner i økte priser og 60 millioner kroner i overføring av ubrukte midler. Det ville gitt en økt ramme på 250 millioner kroner.

En økning av rammen på 150 millioner, ville gitt bøndene en gjennomsnittlig inntektsøkning på 3,5 prosent. En ytterligere økning av rammen på 100 millioner kroner, ville dermed gitt en ekstra inntektsøkning på 2,3 prosent.

Det betyr at bøndene sa nei til en gjennomsnittlig inntektsøkning på rundt 5,8 prosent, og det er mye mer enn andre lønnstakere får i år.

LO støtter bøndene

Det var i går ikke mulig å få kvalitetssikret anslaget. Verken Norges Bondelag eller Landbruksdepartementet vil kommentere detaljene i statens siste tilbud.

At bøndene sa nei til et så romslig oppgjør, tyder på at de nå prioriterer den politiske kampen mot regjeringen og de foreslåtte strukturendringene. Den underbygges av at LO ga bøndene sin fulle, politiske støtte utenfor Stortinget:

— Vi frykter at de store strukturendringene som regjeringen legger opp til vil ramme både lokalsamfunn, distriktene og matindustrien. Vi er også opptatt av å bevare forhandlingsinstituttet. Vi er vant med å bli møtt som en likeverdig partner når vi går til forhandlinger. Diktat fra en av partene er ikke forhandlinger, det er et brudd med den norske modellen, sa LO-sekretær Terje Olsson.