Regjeringens forslag om å behandle strandsonen i 16 kommuner i Hordaland like strengt som Oslofjorden provoserer.

Bergens Tidende har stilt spørsmål til ordførerne i kystkommunene som risikerer å få store begrensninger i 100-metersbeltet ved sjøen. Fra Sveio i sør til Austrheim i nord er budskapet unisont og klart. Lokalpolitikerne vil være herre i eget hus.

– Dette er en krigserklæring fra miljøvernminister Solheim mot kystkommunene. Vi føler de behandler oss som et museum der det skal være vakkert når de kommer på ferie. De vil gjerne ha skattepengene våre, men å la oss få utvikle ny næring, setter de en stopper for, sier Austevoll-ordfører Helge Andre Njåstad (Frp).

– Blir håpløst å få til noe

På tvers av politiske skillelinjer får han støtte fra ordførere fra Sp, KrF, Ap, H og Tverrpolitisk i samtlige kommuner som blir berørt av reglene. De frykter det strenge regimet vil stoppe næringsutvikling, hemme folketallsvekst og konservere kommunene.

– Jeg føler det er et overgrep og overtramp. Vi er rett og slett provosert, sier Stord-ordfører Liv Kari Eskeland (H).

– Vi krever å bli fjernet fra den strenge kategorien. Vårt utgangspunkt er at vi er i stand til å forvalte strandsonen vår selv, sier ordfører Lars Lie (H) i Fjell.

Tysnes-ordfører Helge Hauge (Sp) er overrasket over at hans kommune har havnet i selskap med de såkalte presskommunene.

– Folketallsutviklingen vår tyder på at vi ikke er en presskommune. Vi trenger å tilby strandsone til dem som vil flytte hit. Tysnes er ikke Tjøme, sier Hauge.

Også ute i havgapet er Bømlo-ordfører Inge Reidar Kallevåg (H) bekymret.

– Jeg erkjenner at det trengs et regelverk, men det blir veldig feil å behandle Bømlo like strengt som Oslofjorden. Slik jeg forstår regelverket blir det nesten håpløst å få til noe i strandsonen.

Kritisk til sommerhøring

Også i Nordhordland er protestene sterke. Lindås har havnet i «streng» kategori, mens i Meland skal det bli enklere å få bygge ved sjøen.

– At vi skal ha strengere praksis enn Meland, synes jeg er veldig rart. Nå føler jeg at vi blir helt låst. Veksten i kommunen kan stoppe opp, sier Lindås-ordfører Astrid Aa. Byrknes (KrF).

Retningslinjene vil komme som en overraskelse på mange, tror Frp-ordfører Terje Søviknes i Os: – Det som nå skjer er et overgrep på grunneierne, lokaldemokratiet og den tradisjonen vi har langs kysten for å leve av og i pakt med sjøen og havet.

Vil ha interkommunal plan

Fredag var Regionrådet for de åtte Sunnhordlandskommunene samlet på Fitjar, der det ble laget en felles uttalelse på vegne av Samarbeidsrådet for Sunnhordland.

– Vi ønsker å lage en interkommunal plan der vi kan løse prioriteringer i strandsonen uten å være bundet av et sentralt regelverk. Vi vil selvsagt legge vekt på vern av verdifulle områder, men også fortette der det er mulig. Vi ønsker også å kunne ta i bruk ubrukt areal i strandsonen der dette er forsvarlig, sier Fitjar-ordfører Harald Rydland (KrF).

– Med en slik plan kan vi klare å forvalte strandsonen selv – uten statlig innblanding.

– Hordaland har en jobb å gjøre

Hordaland gir flest dispensasjoner fra byggeforbudet ved sjøen. Det må det bli en slutt på, sier Morten Wasstøl (SV).

Han er politisk rådgiver for miljøvernminister Erik Solheim og tilbakeviser all kritikk fra ordførerne i Hordaland.

– De kommunene som nå ligger i streng kategori har en jobb å gjøre. Istedenfor å gi dispensasjoner, må de i større grad få til en mer helhetlig arealplanlegging.

Wasstøl bekrefter at de har lyttet til fylkesmennene når de tegnet ut det nye strandsonekartet. Fylkesmannen i Hordalands prosjekt mot ulovlig bygging har gitt mye kunnskap.

– Det er mange kommuner nær Bergen som har en attraktiv strandsone. Vi søker å hindre at man får samme situasjon i Hordaland som i Oslofjorden.

Enkelte av de 16 kommunene i Hordaland sliter med fraflytting. Hvordan kan du sammenligne Tysnes og Austrheim med Oslofjorden?

– Det er noe vi skal se på når vi får inn høringsuttalelsene. Kommuner som Os og Austevoll ønsker frislipp i strandsonen. Da får man en strandsone for de få – ikke for folk flest. Det er vi klart imot, fordi det er for kortsiktig.

Hvorfor regnes hele kommuner som pressområder?

– Hvis det er forskjeller internt i kommuner, vil det kunne bakes inn i kommuneplanarbeidet. Noen områder vil gjerne kunne tåle utbygging, andre ikke.

Åtte kommuner i Sunnhordland har gått sammen om en interkommunal plan for differensiert strandsoneforvaltning. Er det bortkastet arbeid?

– Tvert imot. Det er veldig positivt at fylket eller kommuner går sammen om arealforvaltning.

Hvilken mulighet er det for å flytte kommuner fra en kategori til en annen?

– Det kan jeg ikke forskottere.

Høringsfristen gikk ut fredag. Seniorrådgiver Marit Tofte bekrefter at høringsuttalelsene strømmer på. Hun vil ikke si om det blir endringer i retningslinjene etter høringsrunden.

FAKSMILE fra BT 30. juni