Advokatforeningen presenterer tirsdag sin rapport om de politiske partienes justispolitikk.

Et panel på fem personer, derav fire advokater og en professor, har gått igjennom programmene til de syv stortingspartiene, og gir i en omfattende rapport sin vurdering av de justispolitiske punktene i programmet. Panelet har ikke kåret en vinner, og gir ingen anbefaling til parti, men peker på punkter som er bra eller mindre bra i programmene til de ulike partiene.

«Advokatforeningens målsetning med rapporten er å medvirke til økt oppmerksomhet rundt justispolitikken i valgkampen. Det er også vårt ønske at rapporten skal bidra til økt bevissthet og oppmerksomhet fra partienes side om innholdet i egen justispolitikk» heter det i rapporten.

Panelet har bestått av disse personene:

  • Advokat Jon Wessel-Aas
  • Advokat John Christian Elden
  • Advokat og stipendiat Anine Kierulf
  • Professor Hans Fredrik Marthinussen
  • Advokat Ragni Løkholm Ramberg Dette er konklusjonene om hvert parti:

Arbeiderpartiet

«Ap er blant de få partiene som ikke har programfestet et ønske om strengere straffer, og har dermed fjernet det programpunktet som sto i partiprogrammet som ble vedtatt i 2009. Det er positivt, slik programpanelet ser det, at partiet ikke ukritisk går inn for strengere straffer.

Justisdelen av Aps program skiller seg fra de øvrige partienes ved at den kan sies å være mer overordnet i sin tilnærming enn de øvrige. Det gjør at Ap ikke går like mye i dybden som de andre partiene i forbindelse med enkelte spørsmål som programpanelet ser på som viktige. Partiets program er eksempelvis til liten eller ingen hjelp for den som ønsker å skaffe seg en forståelse av hvilken retning Ap ønsker å ta ordningen med fri rettshjelp i den kommende fireårsperioden. Det synes klart at partiet vil ha fri rettshjelp fordi ordningen er verdifull for samfunnet. Det er imidlertid også det eneste som synes klart. At programmet i liten grad konkretiserer tiltak innenfor justissektoren, er etter programpanelets oppfatning uheldig. Det gjør det rett og slett vanskelig å vite sikkert hvordan Ap vil forholde seg til vesentlige deler av justispolitikken i den neste stortingsperioden.

Det er i tillegg negativt at Ap som eneste parti ikke sier noe klart om hvordan partiet stiller seg til juryordningen. Det er også da vanskelig å si hva det innebærer at partiets tidligere standpunkt — om meddomsrett - er tatt bort.

Samtidig er Ap som tidligere nevnt blant de få partiene som i sitt program fremviser en forståelse for behovet for sammenheng og flyt mellom de ulike delene av justissektoren.»

Fremskrittspartiet

«Frp fremstår som ambisiøse innenfor justispolitikken, med mange konkrete forslag til endringer, og det partiet mener er forbedringer, innenfor justisfeltet. Det er positivt.

Den store svakheten i Frps program på justisfeltet er imidlertid at de mange tiltakene som foreslås i liten grad følges opp med lovnader om økt ressursbruk. Det er selvsagt slik at ethvert parti følger opp sine konkrete tiltak med midler innenfor det enkelte budsjettår. For Frps del er imidlertid tiltakene så mange og til dels omfattende, at det ville være naturlig om partiet anviste en overordnet tilnærming til hvordan tiltakene skal kunne finansieres.

Partiet har eksempelvis programfestet flere tiltak som går i retning av strengere straffer, lengre straffegjennomføring, økte strafferammer og forlengelse eller fjerning av foreldelsesfristene, og innstramming av foreldelsesreglene, samt flere domfellelser. Dette er alle tiltak som gjør at straffesakskjeden vil kreve mer ressurser for å kunne fungere tilfredsstillende. Samtidig har Frp også et sterkt fokus på andre tiltak innenfor justissektoren, som ikke direkte kan linkes opp mot domstolsapparatet som sådan. Partiprogrammet varsler imidlertid ikke økt ressursbruk, og viser heller ikke på annen måte hvordan behovet for økt kapasitet i de ulike leddene av den justispolitiske verdikjeden skal fylles.

At partiet også angriper den mer tradisjonelle relativt humane retningen i norsk kriminalpolitikk, uten annen begrunnelse enn at det må reageres hardere på alvorlig kriminalitet, er en klar svakhet. Partiet angir klart utgangspunktet om at allmenn- og individualprevensjon skal stå sentralt, men nevner ikke slike hensyn i sin omtale av straffeskjerpelser. Dersom partiet mener at den humane linjen i norsk kriminalpolitikk, med mål om rehabilitering og prevensjon, ikke er hensiktsmessig, i en situasjon der Norge relativt sett har lav kriminalitet og lave gjengangertall sammenlignet med andre europeiske land, er det rimelig å forvente en grundig begrunnelse. En slik begrunnelse står ikke å lese i partiprogrammet.

Frps lovnad om å utvide ordningen med offentlig rettshjelp er ny i programmet vedtatt i 2013, og en positiv utvikling. For øvrig skiller Frp seg ut ved nokså klart å være det av partiene som har gjort minst endringer i programformuleringene om justispolitikk sammenlignet med programmet som ble vedtatt i 2009.»

Høyre

«Høyre har også et sterkt fokus på større effektivitet og sammenheng i justissektoren, og i partiprogrammet fremkommer det en god forståelse av samspillet mellom de ulike delene av justissektoren, og at finansieringen av disse ulike delene derfor må sees i sammenheng for at det ikke skal oppstå ubalanser og etterslep.

Høyres lovnad om å styrke det offentlige rettshjelpstilbudet er ny i partiprogrammet for stortingsperioden 2013- 2017.

Om Høyres program gjennomføres i praksis, fremstår det som klart at justissektoren vil bli tilgodesett med en større del av samfunnets ressurser enn i dag. Det som samtidig er uklart, er om de økte ressursene vil gå med til å finansiere nye tiltak Høyre ønsker å gjennomføre, eller om det også blir midler igjen til å styrke sektorens udekkede ressursbehov.

Høyres program fremstår for øvrig sammen med Frp - og også langt på vei KrF - som det som tydeligst tar til orde for strengere strafferamme for en del typer forbrytelser. På samme måte som for Frps del er det vanskelig å se den etterspurte begrunnelsen for denne vesentlige retningsendringen i kriminalpolitikken.»

Venstre

«Venstres program har flere positive enkeltelementer. Som eneste parti tar Venstre opp - og er kritiske til - bruken av glattceller. Dette er et svært viktig punkt, som programpanelet mener Venstre må få et stort pluss for. Venstre leverer i sitt partiprogram også en balansert og prinsipiell tilnærming til hva straff skal være, og unngår også å programfeste krav om strengere straffer for enkeltforbrytelser. Partiets engasjement for grunnleggende rettsstatsprinsipper kommer også tydelig til syne i partiprogrammet, sammen med en balansert tilnærming til hvordan selve straffesakskjeden bør legges opp.

En svakhet ved Venstres partiprogram er samtidig at partiet ikke synes å være særlig opptatt av kapasitets- og ressurssituasjonen i straffesakskjeden. Riktignok har partiet ikke den samme tilnærming til økt straff og strengere straffegjennomføring som flere av de øvrige partiene har, og dermed ikke lover endringer som i seg selv vil kreve ekstraressurser. Sammenhengen mellom ressursbruken i de ulike delene av justissektoren omtales imidlertid heller ikke.

Sammenholdt med partiprogrammet vedtatt i 2009 har Venstres i sitt nye partiprogram tonet ned fokuset på advokaters rolle i ordningen med fri rettshjelp, noe som programpanelet anser som uheldig.»

Sosialistisk Venstreparti

«Det er ikke lett å vurdere helheten i SVs justispolitikk med utgangspunkt i partiets program. Partiprogrammets justisdel fremstår til en viss grad som fragmentert, på den måten at det enkelte steder i programmet kan virke litt tilfeldig hvilke saker og problemstillinger partiet tar opp. Dermed blir det utfordrende å få grepet på partiets mer helhetlige tilnærming til justissektoren. Det må samtidig påpekes at SV utmerker seg ved å fremheve en del andre problemstillinger og grupper innenfor justissektoren enn hva de øvrige partiene gjør. Partiet legger eksempelvis særlig vekt på at rettsvesenet bør bli bedre til å ivareta rettssikkerheten og beskyttelsesbehovet til voldsutsatte kvinner og barn. Dette er klart nok et viktig punkt, der behovet for å se på nye løsninger er stort.

Få av løftene SV har programfestet innenfor sektoren vil innebære særlig store økonomiske løft. Samtidig er det få tegn til at partiet noe sted i programmet har gjort en helhetlig tilnærming til, eller vurdering av, ressursbruken eller ressursbehovet i sektoren.

I sitt partiprogram vedtatt i 2009 hadde SV en tydelig programformulering om at barn ikke skal sone i fengsel, som er borte i det nye partiprogrammet. I SVs forrige partiprogram fantes det heller ikke formuleringer om strengere straff, og partiets fokus på alternativ til fengselsstraff var også langt tydeligere. Programpanelet er kritisk til denne utviklingen.»

Kristelig Folkeparti

«Sammen med Frp og Høyre er KrF partiet som klarest har programfestet et ønske om strengere straffer for en del typer forbrytelser, men også det uten de begrunnelser en slik retningsendring krever. Partiet har samtidig tydelig oppmerksomhet om straffens innhold, og tilbudet til og oppfølgingen av tidligere innsatte.

Forslaget i KrFs partiprogram om flere tilståelsesdommer fremstår som spesielt. Partiet går ikke nærmere inn på hvordan en slik målsetning er tenkt oppnådd. Ett krav for å kunne avsi tilståelsesdom, er at siktede frivillig avgir en uforbeholden tilståelse. Hvordan partiet ser for seg at flere siktede på noen rettsstatlig betryggende måte skal kunne påvirkes til å avgi en slik tilståelse, er programmet taust om. Man kan mistenke at programformuleringen om å idømme en større del av det offentliges saksomkostninger ved fellende dom, skal virke som et pressmiddel. Å legge denne typen press på siktede, berører en av våre mest grunnleggende rettssikkerhetsgarantier: At alle siktede har rett til å få prøvd sin sak av en domstol. Dersom forskjellen i straff mellom tilståelsesdom og dom etter ordinær rettsbehandling blir for stor, øker faren for justismord som følge av uriktige tilståelser. En siktet som er uskyldig, men presenteres et relativt overbevisende bevismateriale, kan rett og slett tilstå av frykt for at konsekvensene av en fellende dom etter rettssak vil bli langt alvorligere. Disse punktene sett i sammenheng er derfor svært negative.

KrFs program vedtatt i 2009 gikk både lengre og var mer omfattende enn hva det nye programmet er når det gjelder styrkingen av ordningen med fri rettshjelp. Denne utviklingen er negativ, slik programpanelet ser det.»

Senterpartiet

«Senterpartiet har en tydelig vektlegging av lokalsamfunnene i tilknytning til de fleste enkeltsakene partiet tar opp i justisdelen av sitt program.

Senterpartiets helhetlige tilnærming til den justispolitiske verdikjeden er for øvrig preget av god sammenheng og en balansert forståelse. Partiets justispolitikk slik denne fremkommer i partiprogrammet fremstår dermed på det nærmeste som provenynøytral. Det er få klare løfter med store utgiftsside å spore. Samtidig tar partiet heller ikke opp behovet for økte ressurser til sektoren i programmet. I Senterpartiets forrige program vedtatt i 2009 kommer det imidlertid til uttrykk et langt tydeligere ønske om strengere straffer enn hva det gjør i det nye programmet.

Senterpartiet har som tidligere nevnt programfestet å styrke ordningen med fri rettshjelp. Sammenlignet med hva som ble vedtatt i 2009 er det nye programmet tydeligere på behovet for også å utvide rettshjelpsordningens dekningsområde, noe som er ekstra positivt i denne sammenhengen.»