Rundt et tilsvarende anlegg i Storbritannia går det væpnede vakter døgnet rundt. En innsatsstyrke skal være på ethvert britisk gassanlegg i løpet av ti minutter.

— Denne gang slo de til i Algerie. Neste gang kan de slå til mot Norge eller et hvilket som helst annet land, sa statsminister Jens Stoltenberg da han på mandag talte til tusenvis av Statoil-ansatte på selskapets hovedkontor.

Om terroristene velger Norge, vil de møte et helt annet sikkerhetsnivå enn rett over Nordsjøen.

På Kollsnes i Øygarden møtes du av et meterhøyt gjerde, med adgang forbudt"-skilt. Deretter kommer du til det rundt tre meter høye gjerdet som i praksis er eneste hindring mellom deg og selve gassanlegget på Kollsnes i Øygarden.

50 mil og et mentalt hopp unna, ligger gassterminalen St. Fergus i Aberdeenshire, Skottland.

I 2007 innførte britiske myndigheter væpnede vakter rundt hele terminalen. Militærpoliti ble satt inn for å vokte det som ble ansett som "kritisk infrastruktur", ifølge BBC.

— Vi har væpnede vakter. Vaktholdet er et samarbeid mellom politiet og Forsvarsdepartementet, sier Catherine Trail i Grampian-politiet i Aberdeen til BT.

Hun vil ut med hvor stor styrken er. Ifølge lokale medier, er det til en hver tid patruljering og overvåking av sjøsiden. Det er også hundepatruljer til stede.

Terrormål

— En bevæpningsløsing på linje med det de har i Storbritannia, vil bidra til å redusere usikkerheten ved norske landanlegg, sier Trond Ingebrigtsen, mangeårig sikkerhetsrådgiver for både oljeselskaper og myndigheter.

Væpnede vakter vil gjøre at gapet mellom sikringen på anleggene og politiets responstid vil tettes, mener han.

Der britiske myndigheter etter det BT forstår har garantert ti minutters responstid på tilsvarende anlegg, vil det ta politiet i Bergen minst tre kvarter å rykke ut til prosessanlegget på Kollsnes.

Hit kommer gass fra blant annet Troll-feltet. Den sendes videre til Frankrike, Belgia og Tyskland.

— Anleggene er ikke sikret på en måte at de kan holde tungt bevæpnede mennesker ute. Ansvaret vårt er såkalt ytre skallsikring, som eksempelvis et solid gjerde og forskjellige former for elektronisk overvåking, sier Kjell Larsen.

Han er kommunikasjonsdirektør i Gassco, operatørselskapet for gassanleggene Kollsnes og Kårstø.

Både Storbritannia og Norge er nevnt som høyt prioriterte terrormål av islamistiske ekstremister. Likevel er det store forskjeller på hvordan de to landene har tilnærmet seg trusselen, som i eksempelet St. Fergus og Kollsnes:

Gjerdet som beskytter Kollsnes, er rundt tre meter høyt og mulig å klippe opp. Gjerder ved St. Fergus er av solid metall.

Ved Kollsnes er det ingen synlige vakter. Ved St. Fergus er det væpnede vakter og hundepatruljer.

I Storbritannia er en rekke anlegg garantert 10 minutters responstid. I Norge er det ingen tidsgarantier. Spesielle antiterror-oppgaver har politiets beredskapstropp i Oslo og Forsvarets spesialkommando på Rena. I praksis er det utrykningsenheten fra nærmeste politidistriktet som vil komme først.

Krav om ti minutter

Sikkerhetsrådgiver Trond Ingebrigtsen mener det er særlig én grunn til at sikkerhetsnivået ved norske landanlegg er så lavt.

— Selskapene synes ikke det er noen vits å sikre anleggene for mange hundre millioner kroner, når de samtidig vet at politiets responstid kan være en time eller mer, sier Ingebrigtsen.

Ingen landanlegg kan i dag motstå et væpnet angrep, ifølge ham. Men angrepet kan bli forsinket, slik at myndighetene rekker å gripe inn.

Da Statoil bygget gassrørledningen Langeled fra Nyhamna til Easington i Storbritannia, ble selskapet møtt av krav om sikringstiltak. Den gang stilte britiske myndigheter krav om at sikringstiltakene skulle sørge for at eventuelle angripere ble forsinket i minst 10 minutter, inntil hjelp var på vei.

PST: En annen løsning

Mens britiske myndigheter selv har satt opp vakthold, er det en annen vurdering i Norge. PST-sjef Benedicte Bjørnland sier selskapene selv er ansvarlige for sikkerheten:

Sikkerhetstjenesten gir bare sine vurderinger. Operatørene må stå for beslutninger og tiltak.

— Jeg registrerer at petroleumssektoren håndterer grunnsikringen forskjellig. Det kan være at trusselbildet er ulikt. I Norge har vi en annen løsning enn i Storbritannia, sier Bjørnland.

I Gassco sier Larsen at de ikke har kompetanse til slike vurderinger.

— Vi forholder oss til politiet. De som jobber på anleggene er ikke der for å bekjempe mennesker som går løs på andre med våpen. Vi har jevnlige øvelser og vi har også øvd på terroranslag mot gassanlegget, sier Larsen.

Total, som eier gassterminalen i St. Fergus, har ikke besvart gjentatte henvendelser fra BT. Det har heller ikke det britiske forsvarsdepartementet.

INDRE GJERDE: Tett på Kollsnes-anlegget står et tre meter høyt gjerde med piggtråd øverst.
ØRJAN DEISZ
YTRE GJERDE: Ytterst et enkelt lavt gjerde med adgang forbudt-skilt.
TERRORGJERDE: Bevæpnede vakter patruljerer ved inngang til St. Fergus terminal i Skottland.