Flere lesere lurer på hvorfor ikke hundene fant frem til gjerningsmannen dersom det er rett at han bor like i nærheten.

— Jeg forstår spørsmålet, sier Gunnar Rasmussen, politispesialist og leder av hundetjenesten i Hordaland politidistrikt.

Han poengterer at han kan snakke generelt om hvilke utfordringer hundepatruljen har når de leter etter spor. Rasmussen kan ikke si noe om det som skjedde på Os drapskvelden 1. januar.

BT er kjent med at politiet brukte både sporhunder og kriminalsøkshund i jakten på Hilda Festes drapsmann. Kriminalsøkshundene søker etter spor, men de er også trenet til å søke etter blod, sæd og lik.

— Forutsetningen for at våre hunder kan peke ut en rute, er at det er spor å gå etter.

Ikke på åstedet

- Hva gjør dere når dere kommer til et sted der en forbrytelse er begått?

— Hovedregelen er at hunden går så nær som mulig der noen har forlatt et åsted. Hvis et vitne har sett en person på et eksakt sted, begynner gjerne hunden der og forsøker å gå etter lukten som hvert menneske har. Det er det vi kaller individualfert, sier Rasmussen.

- Er ikke hunden på åstedet, for eksempel inne i en leilighet?

— Vanligvis ikke.

Da Hilda Feste ble drept, kom en hjelpepleier til. Hun varslet politiet. Også ambulanse rykket ut. Dermed har det vært flere personer på stedet.

— Jo flere personer, jo vanskeligere for hunden, sier Rasmussen, igjen på generelt grunnlag.

Tid sentralt

Også vær og vind kan gjøre det vanskelig for hunden.

— Hvis det regner mye, gjør det jakten mer komplisert, spesielt på asfalt, der vannet renner. Da er det lettere i skog og mark. Der renner ikke vannet like lett, og ferten sitter bedre på bakken. Tidsaspektet er også sentralt. Jo tidligere hunden er fremme på et sted noe kriminelt har skjedd, jo enklere er det for den å lykkes, opplyser Rasmussen.

— Hunden kan faktisk bidra med opplysninger, ved at det kan utelukkes at det har gått folk på et spesielt sted eller en vei. Selv om hunden ikke kan spore gjerningsmannens fluktrute, kan det også være nyttige opplysninger for politiet, legger han til.

Rasmussen påpeker at hundesøk ikke er en eksakt vitenskap. Hundegruppen evaluerer ofte sitt arbeid, men Rasmussen ønsker ikke å gå i detaljer om hva som er blitt sagt etter Os-søket.