De forkastede eiendelene ligger samlet i en haug på gulvet. Noen er revet i stykker, andre har fått bulker og skraper etter en runde gjennom maskinene.

— Dette er ting som aldri kommer til å bli til papir. Det er nesten på grensen til uforsvarlig levering av avfall, sier Tina Skudal, kommunikasjonsrådgiver i BIR.

Returpunkter

De fleste av gjenstandene er samlet inn de siste månedene, fra de grønne returpunktene som står ulike steder i byen og fra borettslag med felles løsninger. Papiret som hentes hjemme hos folk med papirspann, er ifølge Skudal som regel langt bedre sortert.

— Her ser vi for eksempel store mengder med klær som kunne vært levert til Fretex eller UFF i stedet for å kastes i papiravfallet, sier Skudal.

I tillegg til gamle klær peker hun på dyner, harddisker, gulvtepper og mye annet rart.

Et helt kjøkken

Det er nesten ingen grenser for hva som puttes i papiravfallet, forteller Skudal.

En gang fant vi en firkantet stekepanne som var banket rund, sikkert for å få den gjennom luken til konteineren. Tina Skudal i BIR

— En gang fant vi en firkantet stekepanne som var banket rund, sikkert for å få den gjennom luken til konteineren. Det må jo ha tatt lenger tid enn å levere den til rett sted. En annen gang fant vi helt kjøkken som noen hadde demontert og stappet i konteineren, sier hun.

Trond Paulsen, driftsjef på anlegget husker også mange rare tilfeller.

— En gang fant jeg en støtfanger som noen hadde vridd og bøyd på for å få den inn i luken, forteller han.

Bruker en hel dag

Papirgjenvinningsanlegget på Lønningsflaten er helautomatisk, og er et av Europas mest moderne anlegg. Det står heller ikke noen som manuelt skiller ut tingene som ikke hører sammen med papir og papp.

— Dyner, tepper og andre tunge ting kan kile seg fast i akslene slik at maskinene stopper opp. Det fører til noen dager ekstra arbeid for oss, sier Paulsen.

Ofte må de bruke lang tid på å skjære løs tingene. Inne i en av maskinene sitter André Svendsen med støvmaske på og kniv i hånden. Han lirker ut gavebånd, plast og andre ting som er surret rundt akslene.

— Jeg bruker gjerne en hel dag på dette. Det er også mange vedsekker som setter seg fast. Mange tror at det kan gå i papiravfallet, sier han.

Effektivt

I et hjørne av anlegget står et stort fjell med papir og papp. Her tømmer bilene fra seg dagens fangst. Anlegget får inn 120 tonn hver eneste dag som går gjennom maskinene. Hvert tredje minutt spytter anlegget ut en ball på 600 kilo med papp og papir. Selv om maskinene får driftstans, kommer det likevel inn nytt papiravfall hele tiden.

— Det er en kjempeutfordring. Jeg tror det går på holdninger, rett og slett. Det er sikkert lett å hive ting sent på kvelden når ingen ser deg, sier Paulsen.

98 prosent av alt som kommer inn til anlegget blir sendt videre til gjenvinning.

Misbruker returpunktene

— Vi synes det er viktig å gjøre folk oppmerksom på at de må være mer bevisst på hva de kaster, sier Skudal.

Mye av det som kommer inn til anlegget er elektrisk avfall, som harddisker og kaffetraktere.

— Dette kan leveres gratis til forhandlerne, eller til BIR. Det er viktig at det kommer på rett sted, sier hun.

Noen av returpunktene har BIR fjernet, fordi de ble misbrukt og overlesset med søppel. Returpunktet ved Oasen kjøpesenter har vært borte en god stund, nettopp på grunn av dette.

— Vi vil gjerne oppfordre folk til kun å hive papir, papp og drikkekartonger i papirkonteineren, og ingenting annet, sier Paulsen.

STANSER: Driftssjef Trond Paulsen viser frem alt som setter seg fast i akslene på maskinene. Akslene er laget for å skille papp fra papir, og stanser ofte opp på grunn av fremmede gjenstander.
ROAR CHRISTIANSEN
EFFEKTIVT: Papir og papp kommer inn i enden av bygget, før det blir lempet over i maskinene. Deretter sorteres det, og blir pakket i store paller. Plast blir sortert i egne maskiner.
ROAR CHRISTIANSEN