Forbud mot nattekjøring. Ikke lov å ha med passasjerer. Høyere aldersgrense for lappen.

Dette er tiltak som kan redusere ungdomsulykkene — men som også innskrenker unges frihet.

- Gjør vi ikke noe spesielt, tror jeg ikke vi får særlig nedgang i dødsulykkene, sier forsker.

Mens norske politikere vil satse på prikkbelastning og holdningsskapende arbeid, mener trafikkforsker Rune Elvik at det må sterkere lut til for å få ned trafikkdøden.

— Med mindre vi gjør noe spesielt, tror jeg ikke vi vil få noe særlig til nedgang, sier Elvik.

Han er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI), og landets ledende forsker på trafikksikkerhet.

Ingen kjøring om natten

I går fortalte BT at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) ønsker dobbel straff for ferske sjåfører. Det betyr at allerede andre gangen du kjører for fort, mister du lappen.

Samtidig har flere land innført atskillig strengere tiltak enn hva som til nå er vurdert i Norge. Utenlandske studier viser at det finnes tiltak spesielt rettet mot ungdom som vil redde liv.

Til gjengjeld begrenser de også unges rettigheter som bilister. Forbud mot å kjøre om natten i en prøveperiode, ofte to år, har særlig vært forsøkt i USA.

Ulykkestallene er redusert med ti prosent i prøvetiden.

— Det finnes mange undersøkelser på dette, der antallet ulykker reduseres noe. Ikke slik at unge sjåfører dermed får lik risiko som de litt eldre, men det hjelper på, sier Elvik.

Forbud mot å ha med jevnaldrende passasjerer er et annet tiltak. I tillegg til USA har også land som Australia, Canada, New Zealand og Sverige prøvd ut slike restriksjoner.

19 år for å ta lappen

Blant politikerne i Norge er det laber stemning for mer restriktive tiltak.

— Det sitter nok litt langt inne for meg, sa Kleppa til BT i går.

— Holdningsskapende arbeid er viktigere, sier Høyre-leder Erna Solberg.

— Man kan ikke bare komme med pisk. Det er mer komplisert enn som så, sier Frps Bård Hoksrud.

Selv sier Elvik at han egentlig ikke er særlig optimist med tanke på å få ned tallet på ungdomsulykker.

— Jeg tenker vel at den høye risikoen ungdom har i trafikken, ikke akkurat er den letteste å gjøre noe med. Det er vanskelig å finne noe effektivt tiltak, sier Elvik (bildet).

Finn Harald Amundsen i Statens vegvesen er usikker på virkningen av de strengeste tiltakene.

— Hovedproblemet for unge førere er lite trening. Da er det ikke heldig med et regelverk som gjør at de får enda mindre trening, sier han.

I tillegg stiller han spørsmålet: Hvorfor skal man innskrenke friheten for de 90 prosentene som kjører riktig?

Andre studier viser at å heve aldersgrensen for å ta lappen, særlig betyr mye blant dem som tar mopedlappen som 16-åringer.

For bil viser beregninger at ulykkesrisikoen minker med 5–10 prosent dersom aldersgrensen for å kjøre bil øker med ett år. Generelt er risikoen høyere jo yngre du er som fersk sjåfør.

Bedre veibane

I tillegg til tiltak rettet mot ungdom, finnes også andre tiltak som vil gjøre ulykkene langt færre:

  • Alkolås: Svenskenes forsøksordning har ført til en langvarig effekt med færre ulykker og mindre promillekjøring. De som deltar, drikker også mindre.
  • Kontroller: Forskerne mener det er lønnsomt for samfunnet å inntil tidoble antall promillekontroller, mens kontroller av fart og bilbelte kan inntil tredobles. Kontroller av fart og promille reduserer særlig alvorlige ulykker.
  • Fartssperre: Bilen kan ikke kjøre raskere enn fartsgrensen, noe som vil redusere antall drepte med over 20 prosent.
  • Strengere straff: De fleste studier viser at strengere straffer ikke har noen virkning på antall ulykker. Heller ikke ordningen med prikkbelastning synes å ha påvirket antall ulykker.
  • Vei: TØIs analyser viser at om absolutt alle veitiltak blir gjennomført, vil det årlig redde inntil 60 liv i trafikken sammenlignet med nå. Særlig gjelder det midtdelere, bedre veibane og slakere svinger.

UP-sjef Runar Karlsen er åpen for å diskutere mer restriktive tiltak. Men bare dersom tiltakene som nå blir iverksatt av myndighetene, ikke fungerer som de bør.

Vegvesenet, politiet, Trygg Trafikk og flere andre har lansert ikke mindre enn 152 tiltak. De fleste handler om ulike typer holdningsskapende arbeid, om kontroller og utbedring av veier.

— Viser det seg at de tiltakene ikke gjør utslag, må vi lete videre etter andre aktuelle tiltak. Det er helt uakseptabelt at så mange unge liv går tapt, sier Karlsen.