I virkeligheten er FS «Marjata» et avansert spionskip — og fungerer som Norges øyne og ører i nordområdene.

I disse dager er sklipet på Haakonsvern. Selv om den kalde krigen formelt er over, betrakter Forsvaret det fortsatt som særdeles viktig å overvåke hva russerne foretar seg både på land og til vanns i nærheten av Nord-Norge. «Marjata» har således en forunderlig evne til å være til stede i Barentshavet når den russiske Nordflåten øver i farvannene utenfor Murmansk.

— Det er viktig å kunne si noe om den militære utviklingen i området, sier forsvarssjefens talsperson, oberstløytnant Bent-Ivan Myhre.

Han for støtte i det synet av seniorforsker Jon Kristen Skogan ved NUPI.

Sett fra norsk side er det viktig at vi er i stand til å skaffe oss vår egen informasjon uten å være avhengig av andre. Seniorforsker Jon Kristen Skogan

— Sett fra norsk side er det viktig at vi er i stand til å skaffe oss vår egen informasjon uten å være avhengig av andre, sier han.

Skipets oppgave er å samle inn mest mulig informasjon fra lytteutstyr over og under vann. Skipet er utstyrt med «forskere» som behersker russisk. Ved å avlytte det russiske sambandet, kan man sette sammen opplysninger om Nordflåtens stridsprosedyrer og kapasiteter.

«Forskningsskip»

Når de ser det dråpeformete skroget til «Marjata», lurer folk flest på hva i all verden slags fartøy dette er. Svaret er altså ett av verdens mest avansert etterretningsfartøyer. Ingen uvedkommende får komme om bord, og Forsvaret vil si minst mulig om skipet og hva slags utstyr som skjuler seg innenfor skroget.

Forsvarets forskningsinstitutt står oppført som reder for skipet, som markerer sin «forskningsrolle» ved å bære orlogsflagg og Forskningsinstituttets våpenskjold som rederimerke.

Feil adresse

Bergens Tidende ba Forsvarets forskningsinstitutt si litt om hvilken type forskning skipet driver med.

Svaret var at dette måtte vi ta opp med operatøren, som er Forsvaret.

— Fartøyet består av et mannskap på ca. 25 til 35 personer, uten at vi kan gå i detalj og offentliggjøre hvem som har hvilke oppgaver. Det kan si noe om kapasiteter og prioriteringer, og det er noe vi ikke ønsker å kommentere, sier Bent-Ivan Myhre.

Ingen vernepliktige

Han opplyser at skipet rapporterer til Forsvarets etterretningstjeneste.

Det er ingen vernepliktige om bord i «Marjata». Mannskapet er ansatt i etterretningstjenesten, og underlagt streng taushetsplikt. Skipet har ca. 250 seilingsdøgn i året. Skipet bytter mannskap i Kirkenes. Det årlige vedlikeholdet utføres ved Haakonsvern. Bergens Tidende fikk ikke lov å ta bilder av det, selv fra utsiden av marinebasen.

Russerne er fullt klar over hva skipet inneholder, og har flere ganger irritert seg over at «Marjata» har vært nærgående ved marineøvelser i nordområdene. Under og etter hevingen av den russiske atomubåten «Kursk» i 2000, mottok norske myndigheter kritikk fra russisk side fordi skipet skal ha vært for pågående og forstyrret arbeidet. «Marjata» var bare nitten kilometer unna da eksplosjonen i «Kursk» fant sted.

«Marjata» er konstruert for at det skal lage liten egenstøy. Strykejernsfasongen er for å gi fartøyet høy stabilitet. Skipet skal kunne fortsette å operere, selv med store deler av det indre satt under vann. Skipet er utrustet slik at det kan operere i arktiske farvann over lengre tid.

Nytt skip bestilt

Forsvaret ser ingen grunn til å legge ned spionvirksomheten i nordområdene. Derfor er det bestilt et nytt etterretningsskip til 1,4 milliarder kroner fra Langsten Verft med byggestart i 2014. - Hvorfor er det fortsatt nødvendig med et slikt skip?

— Regjeringen har definert nordområdet som et satsingsområde, og Forsvaret vil bidra med sin tilstedeværelse. Dette fartøyet vil få en viktig rolle i å løse nettopp denne oppgaven, sier Bent-Ivan Myhre, forsvarssjefens talsperson.

- Hva kan man si om utstyret om bord?

— Skroget vil få en mer ordinær design i forhold til dagens «Marjata». Det tekniske materiellet vil naturlig nok være ytterligere modernisert. Vi ønsker ikke å gå i detaljer om dette, da det kan si noe om fartøyets etterretningskapasiteter, sier Bent-Ivan Myhre.

NUPI-forsker Skogan ser også behovet for et fremtidig etterretningsskip.

— Det vil være viktig og riktig for fordelingen av ressursene i Barentshavet. Vi skal også huske på at havområdene i nord er svært viktig for russisk skipstrafikk, sier han.