Dykkere fra de dodekanesiske øyene introduserte fridykkingen i oldtidens greske olympiade. For de dodekanesiske dykkerne var denne kunsten livsgrunnlaget ettersom svampdykking hadde vært en del av deres kultur i århundrer. Ved bruk av dykkesteinen hadde de utviklet en energisparende teknikk som muliggjorde dykk på større dyp.

Dykkesteinen veide 15 kilo, var flat, hadde et hull i enden og gikk gjerne i arv fra far til sønn.

Gjennom hullet var det festet en line som forbandt dykkeren via en livrem til overflaten. Dykkeren stilte seg i vertikal stilling med dykkesteinen mellom hendene, foretok et perfekt stup eller ble dyttet fra horisontal til vertikal stilling fra en lang planke festet som var festet til rekken på båten. Samtidig som vekten trakk dykkeren nedover fungerte den som en styrevinge, slik at dykkeren kunne traversere horisontalt på veien ned mot dypet ved hjelp av små bevegelser i håndleddene. Dette muliggjorde søk over større område i et farvann med meget od sikt.

Nede på bunnen virket steinen som et vektbelte. Tyngden holdt han seg på plass og dykkeren kunne konsentrere seg om skjæring av svamp. Når jobben var utført nykket han i linen og ble dradd til overflaten.

Svampen følgte med opp i et nett og dykkesteinen kom hengende etter. Denne jevne stigningen reduserte faren for effekten av redusert oksygentrykk. Dette arbeidet ble gjennomført på 20 – 30 meters dybde, noen ganger dypere

Tilhører Norsk Dykkehistorisk Forening, Bergen

Les mer om De greske svampdykkerne.

EN DYKKESTEIN: Rariteten i juli var en dykkestein.