Han er stor, men han er ikke farlig.

Han er kanskje muslim, men kommer ikke til å snikislamisere noe som helst.

7,5 meter over Festplassen rager en kjempe av tre, en vandringsmann konstruert i løpet av to dager på Skatehallen på Nøstet. Han kommer likevel med en lang bakenforliggende historie.

— De som kommer til Frankrike fra krigsrammede land er helter, men de blir ikke verdsatt i Frankrike. Derfor har vi laget en historie med en flyktning i hovedrollen, sier Benîot Mousserion, kunstnerisk leder og regissør for Festspillforestillingen «Den gigantiske vandringsmannen».

Reisen frem - og tilbake

Vandringsmannen er en gigantisk, selvlysende marionett. Den kan gå ved hjelp av elektrisitet og en kobbel av veltrente figurteatermestre.

Forestillingen, som vises på Festplassen lørdag og søndag, handler om en mann, Liédo, som forlater sitt hjemland på grunn av krig. Mens han er borte, dør moren hans. Hun er igjen hjemme i landet han flyktet fra. På grunn av at krigen kan han ikke dra tilbake for å besøke hennes gravstein før tretti år etter at han først flyktet.

Forestillingen forteller om to reiser, den ene er reisen fra hjemlandet til Frankrike, den andre er reisen tilbake til landet mannen kom fra 30 år senere.

- Latterlige holdninger

Gruppen har satt opp den utradisjonelle dukkeforestillingen en rekke forskjellige steder i Frankrike, men dette er første gang den vises utenlands.

Skaperne gjør det veldig klart at det er opptatt av flyktningers kår, og hvordan det er å komme til et nytt land.

— Mange franskmenn klager på at flyktninger kommer og tar jobbene våre. Likevel er jobbene som flyktningene gjør fryktelig slitsomme, jobber som franskmenn ikke ønsker å gjøre selv. Samtidig forsøker mange politiske partier å utnytte fordommene som mange folk har mot flyktninger og skaper mer hat. Det er latterlig, sier prosjektutvikler Bérangère Pajaud.

- Har et spesielt ansvar

Mousserion mener at Frankrike, som tidligere kolonimakt, har et spesielt ansvar for å ta vare på flyktninger.

— Immigrasjon er et stort spørsmål i Frankrike. Det er vanskelig å komme til et nytt land. Det er som en ny fødsel. Man må lære alt på nytt, en nytt språk, nye mennesker, alt, sier Mousserion, som under arbeidet med til forestillingen har snakket med mange flyktninger om deres opplevelser av å komme til et nytt land.

— Men samtidig er forestillingen bare en fortelling, en historie som folk kan tolke slik de vil. Historien om denne vandringsmannen er ikke historien til en spesifikk person, sier han.