Det viser tall som bt.no har innhentet .

Blant dommerne som er utnevnt etter årtusenskiftet, kom en tredjedel rett fra advokatjobb da de første gang ble utnevnt til dommer.

Se hvor dommerne kom fra før de ble utnevnt

Til sammen hadde en av fire dommere i Bergen tinghus sin siste jobb som advokat.

Dette står i skarp kontrast til tidligere undersøkelser, som har vist at flertallet av norske dommere har bakgrunn fra det offentlige.

I 1981 var under en tidel av dommerne som ble utnevnt advokater. To tredjedeler kom fra offentlig forvaltning.

Gjennom flere tiår pågikk en debatt der både politikere og jurister uttrykte bekymring for at en slik ensidig gruppe ville være mer tilbøyelige til «statsvennlig» dømming.

– Må ikke bli ensporede

– Domstolene behandler alle typer saker. Derfor er det viktig at dommerne totalt sett har en bred erfaring fra samfunnslivet. Det har med rettssikkerhet å gjøre. Vi må passe på at ikke domstolene blir ensporede, sier Bjørn Solbakken, leder i Den norske Dommerforening.

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith uttalte i 1997 at advokatandelen var «åpenbart for svak».

–Det er viktig at det rekrutteres dommere fra advokatstanden. Grunnen er at bare advokater som har vært lenge i privat praksis, kan dra nytte av erfaring med klienter i arbeidet som dommer, sier Anders Ryssdal, leder i Advokatforeningen.

– Betyr ikke noe for dømming

I Gulating lagmannsrett er 22 dommere utnevnt eller konstituert siden årtusenskiftet. Av disse utgjør advokater den største gruppen.

Førstelagmann Rune Fjeld mener bredde blant dommerne underbygger domstolens legitimitet, men tror ikke yrkesbakgrunn har betydning for hvordan man dømmer.

– Til det er sosialiseringsprosessene for sterke. En dommer vil raskt identifisere seg med den kulturen og de kravene til objektivitet som eksisterer i domstolene, sier Fjeld.

Mens Gulating langt på vei har lykkes i å øke advokatandelen, kommer nær en tredjedel av dommerne i Bergen tingrett fra offentlig forvaltning. Nær en sjettedel kom rett fra politi eller påtalemyndighet, og like mange kom fra advokatjobber da de første gang ble utnevnt.

Bred sammensetning

Statistikken som viser advokatenes inntog i tinghuset, er basert på dommernes siste jobb før utnevnelse til dommer. Oversikten over dommernes komplette yrkesbakgrunn er mangelfull, fordi få dommere valgte å delta i undersøkelsen.

Tendensen i oversikten peker likevel mot en bred sammensetning i dommernes tidligere praksis.

I tillegg til tidligere dommerarbeid, er arbeid i politi eller påtalemyndighet, offentlig forvaltning og privat advokatvirksomhet de vanligste punktene på dommernes CV.

I Bergen tingrett har mer enn halvparten av dommerne vært innom politi eller påtalemyndighet i løpet av karrieren.

– Ganske mange hos oss har vært innom politiet, men mange har også advokaterfaring. Jeg synes vi har en god sammensetning fra forskjellige typer praksis, sier fungerende sorenskriver Håkon Rastum i Bergen tingrett.

Dommernes siste jobb, fordeling i prosent:

Oversikten viser fordelingen i type praksis for dommernes siste jobb før de ble utnvent. Statistikken er laget på grunnlag av sidegjøremålsregisteret for dommere. I tillegg er det brukt opplysninger fra søkerlister til dommerembeter, for de dommerne som ikke er innført i registeret eller hvor det er åpenbare feil i registeret.

Bergen tingrett Nordhordland tingrett Gulating lagmannsrett Totalt
Politi/påtalemyndighet 15,8 40 20 20,3
Offentlig administrasjon/forvaltning: 31,6 0 20 22
Privat advokatvirksomhet: 15,8 60 25,7 25,4
Undervisning/forskning: 10,5 0 17,1 13,6
Privat næringsliv 10,5 0 11,4 10,1
Organisasjoner: 0 0 0 0
Tidligere dommervirksomhet: 15,8 0 5,7 8,4
Annet: 0 0 0 0

Dommernes yrkesbakgrunn, fordeling i prosent:

Tabellen viser hvor mange av dommerne som har vært innom de forskjellige typene praksis. Oversikten er imidlertid mangelfull, fordi få dommere valgte å delta i undersøkelsen.

Bergen tingrett Nordhordland tingrett Gulating lagmannsrett Totalt
Politi/påtalemyndighet 52,6 60 34,3 42,4
Offentlig administrasjon/forvaltning: 52,6 20 37,1 40,7
Privat advokatvirksomhet: 42,1 60 42,9 44,1
Undervisning/forskning: 26,3 20 31,4 28,8
Privat næringsliv: 26,3 0 20 20,3
Organisasjoner: 10,5 0 14,3 11,9
Tidligere dommervirksomhet: 89,5 100 60 72,9
Annet: 5,3 0 8,6 6,8
DOMMERNE: Grafikken viser kjønnsfordeling, aldersfordeling og hva slags jobb dommerne i Bergen tinghus hadde før de ble utnevnt. Trykk på knappen over grafikken for å se større versjon.
VIL HA ADVOKATER: Dommere som har jobbet lenge som advokater, kan dra nytte av erfaringen med å arbeide med klienter, mener Anders Ryssdal, leder i Advokatforeningen.
FOR FÅ ADVOKATER TIDLIGERE: «Advokatandelen er åpenbart for svak». sa daværende høyesterettsjustitiarius Carsten Smith i 1997.