Siviløkonomi, jus, sykepleie, psykologi og medisin. Dette er de mest populære høyere utdannelsene i Bergen, ifølge søkertallene fra Samordna opptak som ble offentliggjort i dag.

Dermed er store deler av topplisten nok en gang dominert av de kjente prestisjestudiene.

Mest populært er siviløkonomistudiet ved Norges Handelshøyskole. 1773 søkere har satt NHH opp som førstevalg. I Norge er det bare rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo som har flere søkere. Men til tross for det høye tallet er det en nedgang fra i fjor på 6,3 prosent.

– Vi er det desidert mest populære studiet innen økonomi- og administrasjonsfag. Samtidig er vi selvsagt ikke fornøyd med at antall søkere går ned, sier rektor Frøystein Gjesdal ved NHH.

I Bergen kommer master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen like bak. 1744 håpefulle har satt dette som sitt førstevalg til høstens studier. Det er mer enn dobbelt så mange som har valgt profesjonsstudiet i psykologi, det nest mest populære studieprogrammet ved UiB med 822 søkere.

Studieprogram i Bergen Antall søkere
Siviløkonomi, NHH 1773
Master i rettsvitenskap, UiB 1744
Sykepleie, Høgskulen på Vestlandet, Bergen 902
Psykologi, profesjonsstudium, UiB 822
Medisin, UiB 803
Sykepleie, VID vitenskapelige høgskole, Bergen 605
Fysioterapi, Høgskulen på Vestlandet, Bergen 496
Økonomi og administrasjon, Høgskulen på Vestlandet, Bergen 439
Sosialt arbeid, Høgskulen på Vestlandet, Bergen 432
Psykologi, årsstudium, UiB 415

Høye tall på sykepleieutdanningene

Ved Universitetet i Bergen er det søkerrekord i år med totalt 10.493 søkere. Aldri før har så mange hatt studieprogrammer ved UiB på førstevalg. I fjor var antallet søkere 9758.

Ved Høgskulen på Vestlandet er det sykepleie som har flest søkere. Dette er en liten nedgang fra rekordåret i fjor, men HVL ser likevel en generell økning i studieprogrammer innen helse- og sosialfag.

Også VID vitenskapelige høgskole i Bergen har høye søkertall på sykepleieutdanningen. 605 personer har satt dette programmet opp som førstevalg.

Lærerutdanningene øker

I fjor ble det innført nye regler for opptak til grunnskolelærerutdanningene. For å få plass måtte søkerne har minst karakteren 4 i matematikk fra videregående skole. Nytt i år er at studieprogrammene endres fra fire års utdannelse til femårig mastergrad. I fjor opplevde flere høgskoler i Norge nedgang i søkertallene til disse programmene. Ved Høgskolen i Bergen, før de ble en del av Høgskulen på Vestlandet 1. januar 2017, var det en kraftig nedgang i søkertall fra 2015 til 2016.

Årets søkertall ved lærerutdanningen i Bergen på Høgskulen på Vestlandet viser at noe av denne nedgangen hentes inn igjen. Både på studieprogrammene for grunnskolelærer 1.–7. trinn og grunnskolelærer 5.–10. trinn stiger søkertallene sammenlignet med i fjor, henholdsvis på 3 og 2 prosent.

– Det er utrolig gledelig at vi opplever en liten oppgang i førsteprioritetssøkere til grunnskolelærerutdanningen, sier rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet.

Også ved UiB ser de et høyt trykk på studieprogrammer hvor folk kan utdanne seg innen undervisning. Ett av programmene med størst rift er lektorutdanning med master i historie. Programmet har bare seks studieplasser. Med 96 søkere som har dette som førstevalg, blir det 16 søkere per studieplass.

Kjønnsforskjellene fortsetter

Over flere år har det vært en sterk overvekt av kvinner ved enkelte studier. Dette gjentar seg i år. Medisinstudiet ved UiB har 70 prosent kvinnelige søkere, odontologi har 76,8 prosent mens profesjonsstudiet i psykologi har 75 prosent kvinnelige søkere.

Både Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har ønsket å kvotere inn menn på de mest kvinnedominerte studiene, men har fått avslag fra Kunnskapsdepartementet. Regjeringen har imidlertid foreslått en ny likestillings- og diskrimineringslov som åpner for å kvotere inn menn. Om denne blir vedtatt kan kjønnsbalansene jevnes ut ved kvotering i fremtiden.

– Vi ønsker å bidra at flere menn vil være aktuelle til flere av våre profesjonsutdanninger, og vil jobbe aktivt for dette fremover, sier viserektor for utdanning Oddrun Samdal.

Innen teknologiske fag er skalaen helt motsatt. På studieprogrammer som informatikk, nanoteknologi og informasjonsteknologi er kvinneandelen på mellom åtte og 20 prosent.