I år vil nesten 60.000 unge mellom 18 og 24 år få sitt første sertifikat. Halvparten av dem som tar lappen, gjør det samme år som de blir myndige.

De færreste har øvelseskjørt nok.

— Hovedproblemet blant unge førere er lite trening. Her er det er mange foreldre som synder, sier Finn Harald Amundsen.

Han leder trafikksikkerhetsavdelingen i Statens vegvesen, og mener mer tid på veien før oppkjøring er viktig for å kutte dødstallene blant ungdom.

— Det tar tid å lære automatikken. Vi som har kjørt i mange år tenker ikke over at vi girer ned og bremser før en sving. Ungdom må tenke over det hver gang, sier Amundsen.

**Les også:

Guttene kjører når jentene dør**

Over halvparten stryker

De siste årene har strykprosenten på teoriprøven ligget jevnt over 50 prosent, og i perioder opp i 60 prosent.

— I enkelte deler av landet også høyere enn det, forteller Henning Harsem.

Resultatene så langt i 2010 viser stryk på halvparten av teoriprøvene - og noen stryker også mange ganger, sier Harsem. Rundt én av fire strøk på kjøringen. Den administrerende direktøren i Autoriserte trafikkskolers landsforbund har klare meninger om årsaken:

— Det er ikke noe obligatorisk krav til teoriopplæring for førerkort for personbil. Det gjør at strykprosenten er høy, sier han.

I stedet forbereder tenåringene seg på egen hånd, uten veiledning.

— Og noen bare prøver seg. Det koster ikke veldig mye å ta teoriprøven om igjen, sier Harsem, som tror mange ikke ser det sterke forholdet mellom teori og praksis.

— Men det er en klar fordel å ha god teoretisk kunnskap før man begynner å øvelseskjøre.

Hovedproblemet blant unge førere er lite trening

Finn Harald Amundsen

Først verre, så bedre

Transportøkonomisk institutt (TØI) har i flere rapporter undersøkt sammenhengen mellom ulykkesrisiko og øvelseskjøring.

En «svært forsiktig anbefaling» er at øvelseskjøringen bør dobles til minst 4000 kilometer. Risikoen følger en omvendt U-kurve, og må nå et visst nivå før den får effekt:

  • En tenåring som har kjørt 20 turer med en voksen, har faktisk større risiko for å havne i en ulykke enn da han begynte.
  • Etter 50 turer er ulykkesrisikoen omtrent som den første dagen.
  • Mengdetrening er viktig for denne aldersgruppen. De må kjøre kilometer på kilometer, sier Finn Harald Amundsen.

I 1994 ble aldersgrensen senket fra 17 til 16 år, for nettopp å gi ungdom mer tid til å øvelseskjøre. En undersøkelse fra TØI viste imidlertid at endringen var marginal og ikke har «noen vesentlige effekter på ulykkesrisikoen».

Regionsjef i Norsk Luftambulanse, Steinar Sellevold, mener øvelseskjøringen er vel så viktig som noen ekstra timer med en kjørelærer.

— Der kan foreldrene lære bort gode vaner tidlig. Det er eksempelets makt: Jeg kan ikke kjøre fort og uforsiktig med barna i bilen, og så forvente at de skal gjøre noe annet, sier han.

**Les også:

En mors bønn til unge i Austrheim**

Bør kjøre 140 timer

Statens vegvesen anbefaler at ungdom kjører 140 timer med en voksen før de tar førerprøven. Snittet er 96,5 timer, ifølge den siste tilstandsundersøkelsen .

— Det er ikke nok, sier Arne Aase, distriktsleder i Trygg Trafikk.

Sammen med sykdom er trafikkulykker den vanligste dødsårsaken blant unge nordmenn, ifølge SSB. I fjor var nesten en av tre omkomne mellom 16 og 24 år.

Arne Aase tror dødstallene ville gått merkbart ned om foreldrene hadde fulgt opp bedre.

— Den biten slurves det masse med. Ungdom har ikke nok kilometer på baken når de får førerkort, sier han.

Henning Harsem er enig.

— Vi mener det bør være mer enn 140 timer. Det er bare heldig at man øver mer enn det, sier han.

Harsem mener trening med ledsager er en viktig del av bakgrunnen for at øvelseskjøring ble tillatt fra 16 års alder.

— Det er viktig å få gode korrigeringer underveis i mengdetreningen. Tiden til å øvelseskjøre er doblet fra ett til to år. Det er altfor få som bruker den muligheten, sier Harsem, som har følgende råd:

— Er du usikker på eget nivå før prøven, bør du vente. Kjør en testtime og øv eventuelt videre

Øvelseskjører du nok? Diskuter saken i kommentarfeltet.