Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittsstudenten har godt over 150.000 kroner å rutte med. Det blir 4,2 milliarder årlig for studentene i Bergen.

Hvor mye av det som legges igjen i bergenske ølbuler og klesforretninger, havner i lommen på utleiere eller i byens kulturliv, er uvisst. Men en liten andel er det neppe.

— Vi bruker alt vi har i sentrum. Problemet er at vi ikke har så mye penger å bruke, sier Erlend Eggen.

Sosialantropologistudenten jobber ikke ved siden av studiene, og tror han ligger under gjennomsnittet.

— Det går mest penger til mat. Også litt øl, da, sier Eggen og medstudentene.

Sushi i 1988

Store deler av utelivsbransjen lever nemlig godt av byens 27.000 studenter.

— De betyr ekstremt mye. Hvis jeg skal tippe, vil jeg tro at 50 prosent av kundene våre er studenter, sier Berit Bentzrud, daglig leder for Café Opera, og involvert i driften av utestedene Pingvinen og USF Verftet.

— Studentene gir oss spillerom til å prøve nye ting. De fanger opp nye trender, og skaper liv i byen. Vi er sikret et publikum på arrangement hele uken, sier Bentzrud, og gir et eksempel:

— På Opera laget jeg sushi allerede i 1988. Det ble godt tatt imot. Det fine med studenter er at de spiser det som blir satt foran dem.

Fastlegevakten

Få tilreisende studenter har fastlege i Bergen. Dermed blir det legevakten i sentrum som må trå til når studentene trenger legehjelp.

— Vi merker det godt. Både på medisinsk avdeling og bruddavdelingen går det mye i studenter, forteller overlege Torbjørn Hiis Bergh ved Bergen legevakt.

Mange studenter har ikke meldt flytting, og betaler dermed ikke skatt til kommunen. Alle får likevel hjelp, selv om det hender legevakten må be studenter om å skaffe seg fastlege.

— Vi opplever at studenter kommer til oss med tilstander som de egentlig burde gått til fastlege med. De har ikke andre steder å henvende seg, sier Hiis Bergh.

Boss og festbråk

De to tredelene av sentrumsbeboerne som ikke er studenter, får også merke studentnærværet. Mer på vondt enn godt, i følge medlem i Nygård velforening, Gunnar Haugen.

— Vi merker det mest på bosset, som flyter. Det er jo mange flere beboere i leilighetene enn det som er registrert, og de kaster mange pizzakartonger, sier Haugen.

Han nevner dessuten festbråk hver høst og vår, og at det er blitt nesten umulig for barnefamilier å bo i sentrum.

— Fire studenter har mye større betalingsevne enn en familie, sier han.