Glem innsats og holdninger. Det er hvor langt du hopper og hvor fort du løper som i all hovedsak avgjør hvor god gymkarakter læreren gir deg.

— Sønnen min har mistet noe av gleden han tidligere hadde i gymfaget, fordi han ikke klarer å hoppe høyt nok i høyde eller langt nok i lengde for å få en god karakter. Det liker jeg ikke, sier Tone Ingebretsen til Aftenbladet.

Presisering

Frem til 2006 ble elevene vurdert etter innsats, holdninger og ferdigheter. Den nye læreplanen slår imidlertid fast at elevene nå skal vurderes etter kompetanse. Innsats og holdninger til faget går på orden- og oppførselskarakteren. 1. august i år kom Utdanningsdirektoratet med en presisering på endringen. Det har fått flere gymlærere til å øke bruken av tester - og gi karakterer deretter.

— Alle vet at det er stor forskjell på høyden til elever på ungdomsskolen, og jeg synes derfor at det er uheldig å teste ferdigheter ut fra hvor høyt man hopper, sier Ingebretsen.

Hun ønsker ikke å framstå som sutrete fordi sønnen ikke gjorde det så bra som han ønsket i disse disiplinene, men håper å få en prinsipiell diskusjon rundt denne formen for vurdering i gymfaget. Hun er også opptatt av å understreke at det er systemet, og ikke sønnens lærer eller skole hun i hovedsak kritiserer.

Orden og oppførsel

Bente Vandug har en sønn på samme klassetrinn som Ingebretsen og er av samme oppfatning.

— Jeg er opptatt av å ivareta trivselen i stedet for at man har fokus på snevre tester som ikke motiverer til mer trening og øvelser, sier Vandug.

Hun understreker at hun ikke snakker bare på vegne av egne barn, men mer fordi hun er bekymret for hva det vil gjøre med innsatsviljen og gleden til dem som ikke klarer å hevde seg i noen av testformene.

Professor ved Norges idretts-høgskole, Yngvar Ommundsen, mener at det gjennom historien generelt har vært for lite fokus på læring i kroppsøvingsfaget. Han synes det er riktig at kroppsøvingsfaget ikke bare er en plass hvor det kun er fokus på kos og samhandling.

Dilemma

— Men når vi skal måle ferdigheter i kroppsøving må vi bruke et inkluderende og vidt ferdighetsbegrep som favner langt bredere enn elevenes idrettsprestasjoner, sier han til Aftenbladet.

Ommundsen synes det å gi elever karakterer etter hvor langt eller høyt de hopper, hvor fort de løper eller hardt de kaster, ikke favner inn under definisjonen vidt ferdighetsbegrep.

— Det er for lite fokus på progresjon og læring i kroppsøving. Her har skolen et dilemma. Det sier seg selv at lærere ikke har muligheten til dette med det timeantallet de har til rådighet. Å måle elever også i relasjon til ferdighet er ikke feil, men det er feil å gjøre det uten at barna har fått en grundig opplæring i teknikk og aktivitetsformer som de deretter har fått tid til å terpe på, sier Ommundsen.

Gleden kan forsvinne Han er ikke tilhenger av at en elev skal få karakter etter hvor langt han hopper, og mener det er viktigere å bli bedømt ut ifra om han klarer å bruke rett teknikk når de utøver de ulike disiplinene.

— Mestring bør være viktigere enn et felles resultatkrav. Vi bør ta hensyn til barns erfaringsbakgrunn og fysikk. Faget skal tross alt favne videre enn den organiserte idretten på fritiden, sier Ommundsen og understreker:

— Kroppsøving bør ikke være et ferdighetsfag uten at rammene for god opplæring er til stede. Uten gode rammer for undervisning lærer man ikke barn å sette pris på å være i aktivitet.

Bør innsatsen og utvikling bety mer for gymkarakteren enn ferdigheter?