– JEG JOBBET MYE FØR. Alt for mye, sier Jacob Grieg Eide (39).

Han har nettopp lagt til kai i Lysefjorden med den lille hissige Buster-båten sin sammen med kompis Børje Sundt Laastad (39). De har prellet av seg dykkerdraktene og lagt bort harpunene som de skulle spidde kveldens middag med.

Damene terger bittelitt.– Haha. Her ser du jaktinstinktet og samlerinstinktet i praksis, spøker Cecilie Bjørlykke (40), som er gift med Børje.

– De har vært ute med harpun mens vi plukket blåbær og laget vafler. Vi er hjemme og holder liv i bålet. Og hvem er det som setter mat på bordet til slutt?

Det var fortsatt spor av sommer da vi besøkte Bjørlykke-familiens idylliske hytte i Lysefjorden for noen uker siden. Et mykt forsiktig regn ga landskapet små blanke fregner.

Jacob står med sin syv måneder gamle sønn Jonas på armen, og forsøker å definere ordet «familie».

– Familie er det nærmeste du har, det viktigste du har. Du bygger livet rundt det, sier han.

– Den viktigste familieverdien er tid. Tid til å være sammen med dem man er glad i.

NORDMENN LEGGER STADIG større vekt på fritid og samvær med familie og venner.

I en ny undersøkelse for Bergens Tidende sier 57 prosent av hordalendinger mellom 30 og 44 år at de er villig til å gå ned i lønn for å få mer fritid eller tid med familien.

Ser man alle aldersklasser samlet sier nesten halvparten (43,6 prosent) at de gjerne bytter litt av lønnen mot mer fritid. Og, kanskje noe overraskende, det er helt jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

I den store Norsk Monitor-undersøkelsen som utføres annenhvert år, sier et flertall av nordmenn at de tjener nok penger.

Er det rett og slett slik at vi føler vi er rike nok? Kanskje har vi nådd et nivå av materiell velstand der den største luksusen nå er tid?

– HVA ER VITSEN med å samle opp en masse ting hvis du aldri har tid til å bruke dem? spør Børje retorisk.

Jacob nikker.

Han og Børje har vært bestevenner siden skoledagene. De to familiene er mye sammen, og har hytter like i nærheten av hverandre.

– Vi er opptatt av å ikke samle opp for mange ting – prøve å kutte ned på ting, sier Jacob.

Ektefelle Sølvi Marie Myrseth (33) korrigerer.

– Det er lett å si sånt når man har det bra, sier hun. – Det kan høres litt arrogant ut.

– Det er sant. Vår generasjon er veldig priviligert, og heldige ved at foreldregenerasjonen har akkumulert verdi for oss, sier Jacob.

Allikevel er de fire enige i at familiesamvær og fritid syntes å ha blitt viktigere for nordmenn de siste årene.

– Vi er ofte sammen med både venner og barna deres. Det er ikke slik at vi enten er med familien eller med vennene. På en måte har kanskje vennegjengen erstattet den funksjonen storfamilien hadde før, mener Cecilie.

Allikevel er ikke fokuset på familie nødvendigvis en retrett til gamle konservative familieverdier, mener hun.

– Jeg er vokst opp med mor i jobb, jeg er selv i jobb og syntes det er naturlig. Men samfunnet har nok beveget seg mye siden den gang. Det er mer som er lov nå. Folk er mer fleksible i sine holdninger til samlivsformer og familie, uten at det har svekket familiens stilling. Tvert imot.

– Vi er nok inne i en motreaksjonsfase, sier Sølvi. – En slags motreaksjon mot det jaget som har vært de siste årene. Vi har jobbet masse, men oppdager at livet består av noe annet, også.

DET ER RIKTIG AT TID med venner og familie, med folk man er glad i, er det som gir oss mest lykke, sier høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, Per Espen Stoknes.

Han tror det er riktig at mange ønsker seg mer tid. Men vi er fanget i et system som ikke gir oss et reelt valg.

– Tid er en forfektet verdi. Folk sier at tid er viktigere enn penger, men de innordner ikke livene sine etter det. Selv om mange virkelig mener det, er det få som lykkes å legge om måten de lever på, sier Stoknes, som har skrevet boken «Penger & Sjel».

Samfunnet vårt er konstruert etter en modell der penger er viktigere enn tid og familie, og dette er vi alle fanget i, mener psykologen.

– I det øyeblikket man velger å kjøpe et større hus – og det gjør man jo ofte når man stifter familie – da tar man opp et lån og det legger krav på tiden din for de neste 20 årene. Kreditt betyr å pansette fremtiden din, sier Stoknes.

– Og penger, hva er det? Vi tror at penger er noe sentralbaken lager. Men 96 prosent av alle penger er kreditt for banken, og gjeld hos husholdningene. Finansnæringen og banknæringen lever av folks pansatte framtid, og samfunnet har valgt en struktur der dette er den dominerende kjerneverdien.

FAMILIENS TIDSKLEMME er ikke noe nytt. Parallelt med den voldsomme boomen og rikdomsbølgen som slo inn over den vestlige verden det siste tiåret, har det fra mange hold vært gjort forsøk på å «ta tilbake tiden».

«Behovet for stillhet og dypt alvor, samt å nyte livet og kunne streife planløst omkring, ser ut til å være større enn noensinne,» skrev forfatter Owe Wikström i den svenske bestselgeren «Leve langsomheten» i 2001. I USA tok simplicity-bølgen av, der folk skulle lære å leve enkelt og eie mindre ting. Selvsagt ved hjelp av glansede magasiner, video, TV-programmer, kurs, bøker og andre produkter.

Her hjemme var Elisabet Molander med å starte et prosjekt kalt 070605 for nesten ti år siden. Målet var å stimulere til debatt og nytekning omkring tid og forbruk.

– Vi var kanskje forut for vår tid, ja, sier Molander i dag. – 070605 var et forsøk på å sette fokus på måten vi lever på, og formidle et miljøbudskap på en annen måte. Poenget var at man ved å velge tid fremfor forbruk også velger miljøvennlig.

Molander tror vi er i ferd med å skifte retning, om enn med museskritt.

– Flere har nok blitt mer bevisst på tiden sin, og tar nok gode valg, uten at de gjør noe stort nummer av det, sier hun.

JACOB OG SØLVI Sølvi Marie Myrseth (33) forteller at de har blitt mer bevisst på tidens verdi de siste årene. Begge har krevende jobber; Jacob leder et fremgangsrikt kommunikasjonsfirma kalt Maritime Colours, Sølvi er prosjektleder på Bybanen.

– Vi har diskutert dette mye, sier Jacob. – Det var en periode jeg jobbet veldig mye, og firmaet gjorde det veldig bra. Det var utrolig gøy, og man blir fanget lett fanget i et rotterace. Da må man finne en balanse. Det er ikke bra for noen, verken arbeidsgiver eller familie, dersom jobben sluker deg helt.

Både Jacob og selskapet har nå skiftet fokus når det gjelder tidsbruk.

– Vi har forsøkt å effektivisere arbeidsdagen, så de ansatte kommer seg hjem om ettermiddagen. Vi vil ha folk som er uthvilte og fornøyde og som har det bra.

TEORIEN TIL JACOB får støtte av OECD.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder fritid, ifølge en studie fra organisasjonen, og det er en positiv ting, mener de.

«Tid og fritid er ikke bare viktig for enkeltmennesket. Det er også viktig for mental og fysisk helse,» skriver OECD i sin rapport Society at a Glance 2009. Organisasjonen har studert fritid i 15 av medlemslandene sine.

Rikelig med fritid er også bra for andre enn personen som har fri, skriver OECD, fordi det styrker familier og sosiale nettverk.

Men psykolog Stoknes tråkker hardt på lykkebremsen når vi spør ham om dette. Eller lykkehemmeren, som han kaller det.

– Nordmenn har mye mer fritid nå enn for femti år siden, men vi opplever det ikke slik, sier Stoknes.

– Hvorfor er det slik?

– Isteden for å stille oss selv spørsmålet: «har jeg nok?» sammenligner vi oss med andre. Hvis vår livskvalitet er dårligere enn referansegruppen, prioriterer vi å jobbe for å utligne forskjellen fremfor tid med familien. Hvor mye av vår framtidige tid dette vil legge beslag på, leder oss til en annen lykkedreper: nemlig ambisjonsnivå. Veldig ofte er man ikke så dyktig til å glede seg over det man har gjort, og vil strekke seg enda lenger for å få mer.

Nordmenns lykke har ikke økt de siste tretti årene, til tross for at velstanden har gått i taket. Internasjonal lykkeforskning viser at rikdom bare gjør folk glade til et visst punkt.

– Internasjonalt er det cirka 20.000 dollar per capita i året. Etter det flater det ut. Du får en tilvenningseffekt: vi blir fort vant til å ha mer penger, og reklamebransjen selger oss hele tiden misnøye, sier Stoknes.

Vi lever fortsatt etter begrepet «tid er penger», mener Stoknes.

– Den dagen vi klarer å forstå at «tid er rikdom», da skjer det kanskje noen virkelige endringer. Tid er en begrenset ressurs. Hvis tid er penger da har vi rikdom alle sammen. De som har all verdens tid er derfor rike.

BARN I FOKUS: Vi er mer opptatt av barn, familie og fritid enn noensinne. Mia Laastad Bjørlykke (11) og Brede Bjørlykka Laastad (9) får telefon fra Jonas (7mnd).
Marita Aarekol