Bergenshjemmet i Nygårdsgaten huser 20 hybler over tre etasjer. Bak stengte ståldører bor folk som sliter med rus eller andre problemer. Overvåkingskameraer er satt opp både ute og inne i fellesområdene.

Holder andre ute

Sikringsskapet ned ved inngangsdøren er låst med to hengelåser, men likevel forsøkt brutt opp. Rundt en ståldør som fører inn til en etasje, er det merker etter innbruddsforsøk.

— Vårt største problem er å holde uvedkommende ute, sier daglig leder Bente Grønhaug.

En av beboerne forteller det kan være mye bråk ute i gaten både natt og dag av folk som roper og vil inn. Folk fra Nygårdsparken fryser og vil gjerne inn til kjente på hospitset. Selv om beboerne ikke har lov til å slippe inn sine venner, skjer det rett som det er.

Flest utrykninger

— Det er vanskelig for beboerne å si nei. Det er som om de har glemt å kunne si ordet, forteller Grønhaug.

Bergenshjemmet har et dårlig rykte og er blitt beskrevet som det verste hospitset i byen. Når BT kommer på besøk, er arbeid satt i gang med å male vegger. Baderom og toaletter skal ordnes. Vaskebøtter står fremme og det lukter grønnsåpe.

Grønhaug vil ikke gå med på at Bergenshjemmet er verst. Hun forteller at det blir fort skittent etter at trapper og fellesrom blir vasket. Det kan ligge sprøyter på et bord, men de er levert ut av Kirkens Bymisjon. Det er mye verre andre steder, mener hun. Likevel er Bergenshjemmet øverst på listen over utrykninger fra politiet. (Se faktaboks.)

Daglig leder Grønhaug blir litt oppgitt av denne statstikken. Hun mener de har lav terskel for å ringe politiet når noe oppstår.

— Vi bruker mye penger på sikkerheten, men også på vedlikehold. Ting blir knust og ødelagt, forteller Grønhaug.

Om hun klarer å holde uvedkommende ute, kan også en av beboerne bli psykotisk og utagerende. Hun minner om at de som havner på hospits oftest sliter med tunge problemer.

En annen av beboerne skryter uhemmet av hospitset. Det er andre gangen han har fått et værelse hos Grønhaug.

— Sist var jeg dessverre syk og psykotisk, men da fikk jeg hjelp til å finne et annet sted, forteller han.

- Trenger tilsyn

Andre steder har han opplevd jevnlige innbrudd på rommet og generell utrygghet. På Bergenshjemmet føler han seg tross alt tryggere. De fleste dørene er av stål og alle fellesområder er overvåket av video. Dører kan bare låses opp med en chip. Dørene inn til hyblene låses opp med systemnøkler som ikke lar seg kopiere i nærmeste jernvarehandel.

— Ellers blir nøklene kopiert og delt ut til venner, sier Grønhaug som har bestyrt hospitset i ti år.

På et av værelsene oppdager hun en person som er på besøk.

— Du skal ikke være her! Du skal gå nå, og da mener jeg nå! sier hun meget bestemt. Protester og unnskyldninger blir feid vekk.

- Hva gjør dere dersom kommunen ikke lenger vil bruke plassene her?

— Jeg tror kommunen alltid vil ha bruk for hospitsplasser. Det er flere av de narkomane som har psykiatriske diagnoser i tillegg til rusproblemene. De vil ikke klare seg i en leilighet. Bare se hvor mange som blir kastet ut av kommunale leiligheter, sier Grønhaug.

— De trenger tilsyn, og da mener jeg ikke to ganger i uken.

Er det mulig å klare seg uten hospitsplassene? Si din mening.