Jordskjelv som rister hus til pinneved. Orkaner som dreper hundrevis av mennesker. Tsunamier som oversvømmer byen med 15 meter dype vannmasser.

Mest sannsynlig vil vi aldri få oppleve noe slikt i Bergen, men helt sikre kan vi ikke være. Vi har snakket med fire fremtredende forskere om de verste naturkatastrofene som kan ramme Bergen.

Les også: Etterlyser kriseberedskap

15 meter høy tsunami

Om lag 250.000 mennesker omkom da en tsunami rammet Sørøst-Asia i 2004. Kan noe tilsvarende skje her?

UiB

— Sannsynligheten er liten, men den er ikke null, sier geolog John Inge Svendsen ved Institutt for geovitenskap.

UiB-professoren har lenge forsket på tsunamier som har rammet Norge opp gjennom tidene. Den aller verste skjedde for om lag 8200 år siden. Bosettinger langs kysten ble feid på havet da en 15 meter høy flodbølge skyllet inn over land.

Tsunamien ble utløst av et gigantisk, undersjøisk skred i Nordsjøen, nærmere bestemt Storegga, syv mil fra Mørekysten. Hadde noe tilsvarende skjedd i dag, ville kystbyer blitt oversvømt i store deler av Nord-Europa. Titusener av mennesker ville omkommet.

— Det ville ha vært katastrofalt, sier professoren, som også har funnet mulige spor etter en yngre tsunami som har rammet kystområdene så sent som for 2000 år siden.

Dersom Storegga-tsunamien skulle ha skjedd i dag, ville sentrum av Bergen blitt satt under vann. Skrekkscenariet får du se med egne øyne i 3D her. Mannen bak bildene, dr. Rune Aasgaard i Norkart, laget verdens første system for slike 3D-kart på nettet allerede i 2001.

Norkart/ViaNova/Bergen kommune

Dødelig orkan

Vi har sjelden virkelig sterk vind i Bergen, men katastrofale orkaner har rammet byen før. Flere hundre mennesker omkom i orkanen som traff Vestlandet 11. mars 1822, «Den galne måndagen». Hundrevis druknet, mens andre døde da bygninger blåste ned over dem, eller fordi de frøs i hjel.

Meteorolog Knut Harstveit har forsket på de kraftigste vindstyrkene som er målt i Bergen i moderne tid. Han anslår at vi før eller siden kan oppleve vindkast på 55 meter pr. sekund i Bergen. (Orkan defineres som vind der styrken gjennomsnittlig er minst 32,7 meter pr. sekund. Vindkastene er ofte vesentlig sterkere.)

— Tallene er veldig usikre, og jeg gir dem med alle forbehold. Perspektivet er da 10.000 år, og at klimaet ikke endrer seg vesentlig, sier han.

- Hvordan ville virkningene av slik vind ha vært i Bergen?

— Veldig store ødeleggelser. Noen bygninger ville ha rast sammen eller blåst bort, sier meteorologen.

- Hvor høye dødstall kunne vi ventet oss?

— Det avhenger veldig av hvor godt varslet orkanen er. Hvis folk blir tilstrekkelig advart, vil det nesten ikke gå liv, sier meteorologen.

I en ekstrem orkan ville det være livsfarlig å oppholde seg utendørs og i eldre, skrøpelige bygninger. Faren for å bli truffet av takstein og andre gjenstander, ville ha vært overhengende.

Kraftig jordskjelv

Selv om Bergen ikke ligger i et område som er særlig utsatt for jordskjelv, kan naturen før eller senere by på en ubehagelig overraskelse.

JORDSKJELV-EKSPERT: Professor Kuvvet Atakan mener at et skjelv med styrke 6 på Richterskalaen er teoretisk mulig i Bergen.
Arkiv

— Et skjelv med styrke 6 på Richters skala kan ikke utelukkes i Norge, sier seismologiprofessor Kuvvet Atakan ved Geofysisk institutt.

Skjelvet utenfor Svalbard torsdag morgen hadde denne styrken, og er det kraftigste vi har registrert på norsk sokkel i moderne tid. Hadde det skjedd i Bergen, kunne resultatet blitt en katastrofe. Et skjelv med samme styrke drepte 1600 mennesker på Filippinene i 1990.

— Moderne bygninger i armert betong ville neppe blitt særlig skadet, men mange eldre bygninger ville blitt ødelagt, sier Atakan.

Energien i et slikt skjelv ville ha svart til kraften fra atombomben i Hiroshima.

— Skjelv med styrke 6 har tidligere ført til noen dødsfall og mange skadde, sier Atakan.

Jordskjelv oppstår hyppigst der jordskorpeplater gnisser mot hverandre, som plategrensen som går gjennom Island, Jan Mayen og havområdene utenfor Svalbard. Skjelv forekommer imidlertid også langt fra grensene.

— Spenninger kan bygge seg opp i bergarter, for eksempel som følge av landhevingen etter siste istid, sier Atakan.

DØDSULYKKE: Raset på Hatlestad terrasse tok tre liv. Risikoen for enda større skred er fortsatt ukjent.
Tor Høvik

Stein— og jordras

Fire personer omkom i to jordras i Bergen i september 2005. Rasene ble utløst etter ekstrem nedbør. Ekspertene mener at enda større katastrofer kan skje i fremtiden, med mange omkomne.

— Sannsynligheten for det er ganske liten, men vi kan aldri utelukke noe som helst, sier skredforsker Kari Sletten ved Norges geologiske undersøkelse.

Hun har deltatt i kartleggingen av rasfarlige områder i Bergen etter dødsrasene. Arbeidet pågår fortsatt.

— Vi ser spor etter ras i naturen, oppsamlet gjennom 12.000 år, men har ennå ikke gjort noen risikovurdering, sier forskeren til bt.no.

Bør vi frykte naturkatastrofer? Si din mening i feltet under!