Marerittet som utspant seg i 52-åringens hjem onsdag kveld skiller seg ut som et av de groveste ranene i Bergen på lang tid.

— Jeg var på vei hjem ved 20.30-tiden. Da jeg låste opp døren begynte helvetet, forteller 52-åringen til BT.

Slått ned først

I trappegangen sto to unge menn og ventet. De slo ned 52-åringen og tok fra ham nøklene. Deretter dro de han med seg opp i husets tredje etasje.

— De trodde jeg hadde nøkler til en leilighet der. Da de skjønte at jeg ikke hadde det, dro de meg ned til leiligheten min i etasjen under, forteller 52-åringen.

Ranerne låste seg inn, bandt 52-åringen fast og trakk tøy over hodet hans. Her fortsatte det fem timer lange voldsmarerittet med gjentatte slag mot overkroppen og mot hodet. Ranerne brukte en saks til å stikke ham i ryggen med, og lot 52-åringen tro at dette var en pistol.

— Jeg kjente en gjenstand mot hodet mitt. Så sa de: «Nå skal du dø», mens de hånlo.

52-åringen er fortsatt sterkt preget av den uvirkelige hendelsen, og orker ikke å stå frem med navn og bilde i Bergens Tidende.

— Det er den psykiske påkjenningen som er den verste. Det var rein terror. Jeg har det tøft nå, forteller mannen.

Ble kompis

Fra arbeidslivet har han erfaring med å jobbe med mennesker. Den erfaringen tror han kom godt med.

— Etter hvert som timene gikk merket jeg at en av ranerne endret karakter. Det var som om galskapen gikk ut av ham, og at han skjønte hva de holdt på med. Jeg fant ut at eneste løsning var å prøve å spille på lag med dem, og bli kompis.

Den taktikken ga resultat. Fra å ha fleipet om liv og død, og hånflirt av 52-åringens naturlige redsel, skiftet stemningen.

— De spurte om jeg hadde noe drikkevarer. Jeg turte selvsagt ikke si nei, og ga dem noe vin jeg hadde stående, forteller 52-åringen.

Før det hadde de to mennene rast rundt i boligen på jakt etter verdier og forsøkt å få med seg 52-åringen til en minibank.

— De hørte nok også at naboen kom hjem ved midnatt. Det bidro sikkert til at de til slutt forlot leiligheten.

Frykter hevn

Det eneste ranerne fikk med seg var noen mynter og et bankkort. I tillegg har de merket 52-åringen for livet.

— De må ha vært ruset på noe helt spesielt. Jeg kan ikke skjønne hva som rører seg i hodet på slike folk, sier 52-åringen.

Så snart ranerne hadde forlatt leiligheten greide han å ta seg inn til en nabo. Her fikk han både trøst og hjelp til å komme seg til legevakten.

— Det er egentlig umulig å beskrive hva jeg har opplevd. Fortsatt er det et sjokk for meg at dette kunne skje. Jeg har vært leietaker i huset i ti år, og har ikke hatt noen problemer, sier 52-åringen.

Han vil ikke si så mye om de to ungdommene som i går ble fengslet i saken.

— Jeg kjenner dem ikke, men selv om de nå sitter i fengsel føler jeg meg ikke trygg. De vet navnet mitt og de vet hvor jeg bor. Jeg lovet dem på tro og ære at jeg ikke skulle anmelde saken. Det var kanskje det som fikk dem til å forlate leiligheten, sier 52-åringen.