Frp i Bergen er lei av å sitte på gangen mens de andre leker. Det er den samme kampen som Carl I. Hagen og det siste året Siv Jensen har ført i Stortinget. Kampen for å bli akseptert som en seriøs partner. Men om klangen er velkjent, ligger det alvor i truslene.

Dette er tredje gangen på under et år at Frp har stilt byrådet overfor et ultimatum. De har ment det hver gang.

SENEST I SOMMER da Frp forlangte at byrådet skulle bryte budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, hvis ikke ville de sørge for flertall for fusjonen mellom HSD og Gaia. Byrådspartiene fikk valget mellom nederlag i fusjonssaken eller å gi Frp stor politisk makt. De valgte det første.

Det samme valget tok byrådet under budsjettforhandlingene i fjor høst. Også da krevde Frp plass i byrådet. Et krav de måtte vite ikke kunne innfris. Allerede samme kveld som ultimatumet ble lagt frem, la Venstre saken død. Byrådet valgte bort Frp og vendte seg mot Arbeiderpartiet for budsjettforlik.

DET SKAL SKJE MYE om Frp feller byrådet før valget, mistillitsforslag og budsjettforhandlinger til tross. Som Liv Røssland selv sier, Frp har lite tjene på å innsette et Arbeiderparti-byråd nå.

Da Frp slamret med dørene i fjor høst, ble det mumlet høylytt fra byrådspartiene om at det ble gjort for å fristille Frp foran kommunevalget. Det var en god del sannhet i det, men den gang mente mange i partiet at de fikk dårlig uttelling for sin ansvarlighet og lojalitet under budsjettforlikene for 2004 og 2005.

DENNE HØSTENS ULTIMATUM er først og fremst rettet mot neste års valg. Samtidig setter Frps manøver KrF og ikke minst Venstre i skvis. Enten må Venstre velge å sitte i byråd med partiet de avviser så kontant, eller så må de belage seg på å forlate byrådskontorene til høsten. Hvis ikke Venstre og KrF hopper til venstre og går til sengs med Ap.