Det uttalte representanter for US Air Force på en forskningskonferanse i juli 1957. De ble sitert i et medisinsk nyhetsbrev fra den amerikanske marinen som det norske Forsvarets sanitet viste til da det i oktober 1958 sendte ut skrivet «Helsefarer ved radar (mikrobølger) – Beskyttelsestiltak».

Alle våpengreinene i USA hadde da innført 0,01 watt/cm2 som sikkerhetsgrense og startet i 1957 et stort forskningsprogram ledet av luftforsvaret for studere mikrobølgestrålingens virkninger nærmere. Programmet gikk over fire år, med årlige konferanser der forskningsresultater ble lagt frem.

Historiker Nicholas Steneck kaller det militære forskningsprogrammet «det termiske tyranniet». Det ble gjennomført hundrevis av forsøk der rotter, hunder, mus og aper ble bestrålt med til dels svært høye strålingsintensiteter, ikke sjelden med døden til følge av overoppheting.

De fleste forskerne som deltok i programmet var forutinntatt, skriver Steneck i «The Microwave Debate». De var bare overbevist om at strålingen bare hadde en varmevirkning og de fleste forsøkene gikk ut på å evaluere om den innførte sikkerhetsgrensen hadde en god nok sikkerhetsmargin.

Bergens Tidende har hatt tilgang til bakgrunnsmaterialet for Stenecks bok og bygger også på andre bøker og rapporter om forskningen på mikrobølgestrålingens virkninger de første tiårene .

Drept av mikrobølger

Legen John T. McLaughlin publiserte våren 1957 en artikkel i tidsskriftet «California Medicine» der han mente å dokumentere et dødsfall som skyldtes radarstråling. En arbeider var uoppmerksom og stod midt i strålen fra en radar på bare noen meters avstand. Han ble akutt syk og døde etter 48 timer, ifølge McLaughlin fordi mikrobølger trolig påførte mannen store indre vevsskader.

Faksimile av John T. McLaughlins artikkel i tidsskriftet «California Medicine».

Sykdomsforløpet hadde et mønster som var kjent fra forsøk der dyr var drept av stråling med høy intensitet. Vevet i mannens mellomgulv så ut som det var kokt og selv om han hadde komplikasjoner med blindtarmen, ble ikke funnet noen annen sannsynlig dødsårsak enn mikrobølger.Det amerikanske forsvaret innhentet en uttalelse fra sitt patologiske institutt. Det mente at det ikke var holdbar dokumentasjon for at mikrobølger var dødsårsaken og lederen for det militære forskningsprogrammet, oberst George Knauf, hevdet i en artikkel at mannen trolig død av blindtarmbetennelse og sjokkreaksjoner etter en operasjon.

Obersten antydet at McLaughlin hadde skjulte motiver for å koble dødsfallet til mikrobølger.

McLaughlin skrev i en artikkel i 1962 at mikrobølger kan medføre celleskader og død. Videre kan cellenes liv forstyrres på en rekke måter fordi molekyler absorberer strålingsenergien. Mikrobølger kan utløse stressreaksjoner i cellene og radarutstyr kan avgi røntgenstråling.

Det første røntgenbildet som Wilhelm Konrad Röntgen tok av sin kones hånd i 1895.

Alarmerende røntgendata

Det amerikanske luftforsvaret opplyste i 1957 at nye kraftigere sendere uunngåelig medførte store økninger i utsendelse av ionisert energi fra radarens senderdeler. Røntgenmålinger av en thyratron – et rør med hydrogengass som aktiviserer produksjonen av mikrobølger – ga alarmerende data.

Røntgenstrålingen økte dramatisk med radarens såkalte pulsrepitisjonsfrekvens – hvor mange pulser av mikrobølger den sendte per sekund – og i tillegg til røntgen ble advart om at senderrør stadig oftere var belagt med radioaktive stoffer som avga en annen form ioniserende stråling – gammastråler .

Det ble rundt 1960 dokumentert flere tilfeller av akutt overeksponering for røntgenstråler fra radar.

Krampetrekninger og død

Et forsøk med rhesusaper i 1959 vekket oppsikt og sådde tvil om mikrobølgestrålingen bare hadde en varmevirkning. De dramatiske resultatene ble beskrevet i en høring i den amerikanske kongressen:

«Når senderen ble skrudd på, var apen tydeligvis upåvirket noen sekunder, så ble den døsig. Etter vel et minutt ble apen oppøst og beveget hodet raskt fra side til side. Etter et nok et minutt var det umiskjennelige tegn til forstyrrelser i de vitale deler av hjernen. Til slutt ble apen kastet inn i voldsomme krampetrekninger noen sekunder før døden inntraff».

I et lignende forsøk reagerte rhesusaper som nikkedokker på strålingen. De vekslet mellom apati og voldsomme bevegelser når senderen ble skrudd av og på. Den korteste bestrålingstiden før døden inntraff var 2 minutter og 55 sekunder.

Undersøkelser viste endringer i hjernen som tydet på en direkte elektrisk stimulering. Aper som overlevde hadde symptomer som lignet Parkinsons sykdom. Forskerne ville ikke spekulere over årsaken til apenes skader, men mente at det var verdt å studere om de kunne skyldes andre virkninger enn varme.

**NESTE: GENSKADER OG MISDANNELSER

FORRIGE: STERIL FOR EN KVELD**