• Du massera ikkje. Du berre skubba rundt på feitte. Siv Fossåskaret i NRK nøt massasjen helt til Bjørn Jensen overtok.

Det hele skulle være en overraskelse for den høyt skattede radiorøsten. Både luksusen og Bjørn som lærling i massasjefaget.

Siv Fossåskarets lille drømmeferie startet som en rotur i en oselver på Bjørnefjorden, med litt fisking og lett piknik.

Når vi kaster loss fra Os har stemmen fra Ålvik snakket til folket siden klokken 06.00 om morgenen. Men snakkingen fortsetter hun med, selv om hun for lengst er gått av lufta og ikke får betalt for bruken av snakketøyet lenger.

I løpet av noen få åretak ut fra Oselvarnaustet har hun oppsummert viktige veivalg i livet.

— Eg starta som førskulelærar og va' fleire år styrar i ein barnehage. Men ein dag eg sat og drakk kaffi med kollegaene mine, sa eg at no va' eg drittlei strikkeoppskrifte, menstruasjonplage og berre kvinnfolk. Eg ville øve i eit reint mannsmiljø.

18 meters vogntog

Hun slo opp i telefonkatalogen på t for trailersjåfør. Der fant hun også trafikkskoler, selve inngangsporten til landeveiens herskere.

— Eg ringte ein skule og fekk beskjed om at dei hadde ein so' hadde trekt seg frå eit kurs i kjøring av 18 meters vogntog. «Set meg opp», sa eg.

— Og med da 18 meters kurset begynte du i radioen? Bjørn synes det høres pussig ut.

— Nei, eg kjørte buss i Hardanger - Voss billag før eg nok ein gong i live' lagde meg ei lista øve' ka eg skulle gjera no.

Ble med i forvirringen

Siv har snøre uti og fisker samtidig som hun snakker. Hun behersker slike halsbrekkende kombinasjoner. Over Bjørnefjorden er det sol og blikk stille. Ikke et napp forstyrrer idyllen. Bare Sivs melodiske røst og de jevne åretakene til Nilmar Søvik. Ingen kan mer om oselvere enn Nilmar. I all snakkingen og forvirringen som oppstod på kaien ble Nilmar bare med i båten. Bedre roer kunne vi ikke fått. Dessuten humrer han behagelig hele tiden.

— Eg laga liste øve alt mogeleg. Før jul lage eg ei lista øve dei listena eg må laga.

Det er nesten utrolig at hun etter en slik systematikk ender opp med en jobb der hun står opp klokken 04.00 om morgenen.

Tidlig på an

— Eg begynna jo på Minde klokko fem. Fyrsta kvarteret bruka eg på teknikken. So les eg avisena før eg førebur meg på dei eg ska' snakka med.

Og klokken seks snakker Siv så hele Hordaland hører det.

— Du sku' prøvd dan tide på døgnet du og Bjørn. Berre lukte og lydane. Du merka sommaren på ein heilt annan måte.

Bjørn rister på hodet.

— Grytidleg morgon førbind eg med dårleg samvittighet. Då e' eg på veg heim frå fest og går og lura på ka so venta meg dar heima. I versta fall, om eg har nåken heim å kåma te'.

- Edru te jul

Slike plager er heller ikke helt ukjent for Siv.

— Som regel e' eg sistemann frå fest. Før eg e' so redd for å gå glipp tå nåke, at eg sovna som regel i utgangsdøre på nachspiel. Ein gong på eit jobbseminar på Sandven hotell i Norheimsund vart da so seint og fuktig at eg nesten fekk panikk. Før eg sovna gjekk eg og tenkte at; «eg må berre verta edru te jul».

— Ja elle's ville jo listena dine vore heilt bortkasta, mener Bjørn.

Han er også systematisk på enkelte områder.

— Morgonen starta eg alltid med å koka egg. So bruke eg da varma vatnet frå eggjena te å laga kaffi. Då heldt da med ei strøken teskjei.

— Drikk du pulverkaffi?

— Ja eg veit at da e' kje so mange so lika da. So eg slepp billig onna når folk kjem på besøk.

- Tåle ikkje takstameter

— So når du du syng om gniar'n, so e' da deg da also?

— E' da sant at du har gått frå by'n te Salhus når du ikkje har rekt siste bussen?

— Jau, men eg har tekje taxi og. Men da e' ei rein mara. Eg vert heilt paralysert tå takstameteret. Kver ny krona slår so hagl i hove på meg. So begynna eg og rekna på kor mykje eg kan bruka. Eg tek alltid knapt i. So når eg e' ei krona frå den grenso, skrik eg berre STOPP.

Ute i Bjørnefjorden er det Nilmar som stopper. Han har funnet en fin vik og vi går i land med niste og kaffe.

Bjørn tar med en gang en runde langs fjæren for å se om noe nyttig har rekt i land.

Han er snar tilbake med en fult brukbar åre. Og en plan...

— Eg har målt og funne ut at eg kan saga ho opp og laga 23 adventsstaka. Da vert nok anna å bruka pengane på før jul.

Smyger seg innpå

Nilmar legger kursen for Solstrand med en ny åre om bord.

— Jippi, so deilig luksus. Siv jubler når en massør møter henne i resepsjonen og forteller hva hun har i vente.

Bjørn blånekter på at han er sur fordi ingen stod klar til å kose med han.

— Nei eg lika ikkje å bli tatt på av vilt fremmenda. At eg tek på andre...., e' noke heilt anna.

Hvem tør si ....

Siv er bortimot dopet i nytelse og velbehag. Det går flere minutter før hun merker at en tidligere trikotasjearbeider fra Salhus har overtatt massasjen. Men selv 15 års erfaring fra ullaloftet gir ikke den fin-motorikken som må til for å behage en kvalitetsbevisst dame når hun først rår med seg.

Det blir; Ikke bestått .

I nydelig kjole og knall oransje silkesjal danser hun gjennom hagen mer sprudlende en champangen som står og venter på henne. Teatralsk og oppstemt av egen dans stanser hun opp og ser dramatisk på oss.

I mitt ansikt har jeg risset inn alle jeg har elsket. Hvem tør si at jeg ikke er vakker?

Teateret neste?

Det er åpenbart tid for å lage en ny liste for Siv. Kanskje morgensendingen på Minde snart er en saga blott. Er det helt nye utfordringer som venter der ute?

— Eg har alltid følt meg tiltrekt av teater, innrømmer hun og hiver etter pusten. Jau, kanskje da e' på tide å skifta beite igjen?

— Du kan berre gå vidare på t i telefonkatalogen. Dar finn du både teater og teaterskulen. Bjørn er en kjapping.

  • På kaffibesøk heima i Ålvik gjekk eg alltid fram på golvet og tilbød meg å dansa.

Ut fra spisesalen høres irsk-lignende folkemusikk.

Siv tar fatt i Bjørn og ber han føre henne i dansen. Men også på dansegulvet blir ullaloftets store sønn bare stående og skubbe på Ålviks primadonne. Dansing og massasje har åpenbart ikke vært en del av den klassiske dannelsen i Salhus.

Under middagen tar Siv styringen igjen. Overstrømmende poetiske deklamerer hun dikt på løpende bånd.

Hun avslutter måltidet med å reise seg for å fremføre favorittdiktet av Olav H. Hauge.

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på

_at noko vidunderleg skal skje

at det må skje -

at tidi skal opna seg

at hjarta skal opna seg

at dører skal opna seg

at berget skal opna seg

at kjelder skal springa -

at draumen ska opna seg

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um._ Siv Fossåskaret kan stå på den scenen hun vil. Det spørs bare hva hun selv setter øverst på den listen hun har for hånden.

Slik oppsummerer Bjørn opp og nedturene med Siv:

— Vart litt skuffa øve misnøyen med massasjen. Hadde tross alt Mg i kokekjøkken og G+ i forming. Ubegripeleg god vin når eg tok skikkeleg gode slurka. Synd å gje seg. Men har ein bil, så har ein bil.

Roar Christiansen
Roar Christiansen
Roar Christiansen
Roar Christiansen
Roar Christiansen