Har en først blitt bitt av kursbasillen, er det vanskelig å gi slipp på den. Mange tar kurs etter kurs, og rektor på Friundervisningen, Janneke Johansen, tror at en viktig grunn til dette er å treffe andre.

— De færreste trives helt alene. Særlig når det gjelder de praktiske og estetiske kursene tror jeg at det å lære er underordnet det sosiale, sier hun. Mange kvinner melder seg på sammen med en venninne, og forskning viser at det er overrepresentasjon av unge, kvinner og høyt utdannede som går på kurs.

For dem som tar hobbykurs er ofte selve kurset et mål i seg selv. Selv om trenden er at høyt utdannede kvinner med høy kulturell kapital som dominerer kursene, blandes folk fra alle lag.

— Her møtes både pene fanafruer og laksevågtøser på møbeltapetsering, ler Janneke Johansen.

Et av Friundervisningens formål er å likestille samfunnet kulturelt gjennom kunnskap. Men dette er et vanskelig mål å oppnå.

— Forskning viser at det er de som allerede har utdanning som videreutdanner seg. De er mer interessert i å lære, sier Trond Almendingen. Han er sosiolog og har i 2003 levert hovedoppgave om kursdeltakelse. Han har funnet ut at motivasjonen er forskjellig fra dem som tar yrkeskurs til hobbykursdeltakerne.

— De som velger yrkeskurs er ofte allerede i arbeid, men de ønsker å bedre sin jobbsituasjon, sier Almendingen.

I tillegg til den formelle kompetansen, fokuserer kursdeltakerne på personlig utvikling som for eksempel selvtillit.

— Mest overraskende var det at de på yrkeskursene la stor vekt på identitetsutviklingen og ikke bare karrieremotivet, sier Almendingen.

Yrkeskurs- og delvis også datakursdeltakerne har lavere kulturelle ressurser enn de andre.