Det er den samme gamle historien:

Det regner ikke. Det er sol i Bergen. Det er sol lenge. Det er et mirakel. Det kan ikke vare.

Eller kanskje kan det det?

— Det er mer regn på Østlandet nå, du kan bare snakke med Vêrvarslingen, sier en mann med svart hatt som straks forklarer at han er bergenser.

Han stiller ansiktet inn i sørvestlig retning.

— Se nå på dette, sier han og peker med krykken, peker på byen.

— Bergen var hovedstad, dere vet det?

Hekken er brun, trærne nakne, men rosene rosa.

— Det skjer noe med bergenserne når det er sol, sier mannen og blir aldeles oppstemt, for ikke å si nystemt.

Det som skjer med bergenserne er blant annet at de feirer med utepils og ikke vil i avisen fordi klokken er midt i arbeidstiden. Det som skjer er at en mann og en kvinne sitter i solstoler i båten sin og sier at de har vært på ferie på Nilen, men Vågen er bedre.

— Nu gjelder det at holde kjeft, sa han der, sier mannen med hatten og peker på landets første statsminister der oppe på sokkelen, i solen. Det som skjer er at bergenseren med hatten, absolutt ikke holder kjeft.

— Bergenserne må være klar over hvor fin by de har, jeg har forresten lest at det bare er et lite øyeblikk sol som skal til, og så skjer det nåkke i øgene, det skjer nåkke inni sjelen, det må du få med, sier mannen med den svarte hatten, og så synger han Nystemten.

Værvarslingen på Vestlandet melder om sol. I to dager til.