— Pop! Pop! Pop! Pop!

Sundt har blitt forvandlet til en eneste stor popcorn-gryte. Hylende tenåringer, med et og annet gråhodet hode iblandet, strekker armene desperat mot himmelen. Fargerike ballonger rekker så vidt et luftig svev over folkemengden, før de ender sin skjebne som slitne gummitraser på kjøpesentergulvet. Kun fire av de seks hundre kan skilte med mer enn luft i magen.

Ballongkaos

Vi reiser tilbake i tid. Minutter på ni står varehussjef Kristine Drake og titter bekymret over rekkverket og ned i etasjen under.

— Jeg håper ikke det blir helt crazy, og at vi trenger legehjelp, sier hun bekymret.

— Men de sier jo at ballongslippene er en tradisjon. Og vi har ingen rapporter om at det har forekommet skader, sier hun.

Drake har bare jobbet på senteret i halvannet år. Og man forstår godt at hun er bekymret. Under henne står folk som sild i tønne, dyttet opp mot stativer med solkrem og fulle klesstativ. Egentlig skulle slippet foregått på Torgallmenningen. Drake så for seg en vindstille kveld ved fjorden, ikke frisk bris og regnvær.

— Derfor måtte vi flytte det inn. Så nå går det visst ut over Cubus istedenfor, sier hun.

Tettpakket

Klokken slår ni, og nattåpenthandlerne gjør seg klar til kamp.

— Nå slipper vi dem! Og inne 4 av dem er det et gavekort på 500 kroner! roper Drake.

Albuene i første etasje blir om mulig enda spissere. De fleste ballongene sprekker i det sekundet de treffer folkhavet. Men noen får et lite puff, og svever i sakte film opp igjen. En gul ballong ligger nesten stille i luften, før den begynner å dale igjen. Hele Sundt holder pusten.

- Pop!

Så er det hele plutselig over. I et hjørne står en godt voksen dame og tviholder på en ballong. Hun sender mistenksomme blikk til alle kanter, mens hun grafser på ballongen, som nekter å sprekke. Så skjer det!

Vantro ser damen på den sammenrullede lappen hun har i hendene. Det er ingen å skryte til. Handlerne har løpt videre til neste tilbud for lenge siden.