Posten i Norge feiret sitt 350-årsjubileum i 1997. Posten i Bergen feiret sitt 350-årsjubileum to år tidligere, noe som selvfølgelig ikke forbauser gode bergensere.

Grunnen til at Bergen var tidlig ute, var nok byens posisjon som handels— og sjøfartsby. Næringslivet har vært pådriver for mangt i denne byen, og på 1600-tallet var det tydeligvis behov for en mer regelmessig korrespondanse med forbindelser i utlandet.

Bigeskjeft som postmester

At Posten i Bergen har 1645 som sitt etableringsår, skyldes opplysninger i en bergensk slektsbok fra 1600-tallet. Der skriver Andersz Larentsøn Leck at han 24. februar 1645 av slottsherren på Bergenhus, borgermesteren og rådet ble «forordnet oc antagen til Postmester heri Bergen ... oc var det den første Gang nogen Postmester her før har verret ...»

Salig Leck hadde ikke stillingen mer enn et år. Skjønt stilling og stilling - det å være postmester var en bigeskjeft til langt utpå 1800-tallet. Den gikk iblant i arv til enkene, og en periode av postens bergenske historie var i alt syv postmestre beslektet eller besvogret. Det virker som om embedet gikk i arv.

Postkontor i privaten

Men postmester er én ting. Postkontor en helt annen. I over 200 år var det postmesterens oppgave å holde hus for posten og dessuten lønne betjenter ut fra den godtgjørelsen han eller hun fikk. «Hun» fordi embedet ikke bare var for menn - Bergen fikk sin første kvinnelige postmester allerede i 1660.

I «Norges posthistorie» står det blant annet «Om posthusene i alminnelighet før 1814 er der intet vesentlig å berette, og ligesålidt om de til postkontorene benyttede lokaler. Vel har disse inntaget en beskjeden plads, men de synes dog at have tilfredsstillet tidens fordringer.»

«...uanstendig Opførsel ...»

Det var tiden da man hentet sin post selv - postbud fikk ikke Bergen før godt ut på 1800-tallet. Før den tid ble posthornet brukt rundt i byen for å varsle om at posten var kommet, og så var det for dem som ventet å melde seg på postkontoret.

Der kunne det til tider gå heftig for seg, skal man dømme etter en lengre kunngjøring i Bergens Adressecontoirs Efterretninger for 21. desember 1793. Daværende postmester ønsket bedre disiplin på postkontoret og oppfordret «de Herrer Kiøbmænd udi Bergen ... at tilholde Tienere ei at overrumple Postcontoiret med uanstendig Opførsel og utaalelige Fornærmelser saavel mod Postcontoiret som mod andre honette Kiøbmænd ...»

Langt til Nordnes

Siden det var postmesteren oppgave å holde hus for posten, har det bergenske postkontor flyttet på seg atskillige ganger. Der har vært postkontor på Smørsallmenningen (ca. der Fortunen går i dag), i Småstrandgaten, på Vetrlidsallmenningen, i Veiten, på Torgallmenningen, i Markeveien, i Maartsmannsgården (nå Ole Bulls plass), i Nordnesgaten (da klaget folk over den lange veien) og på Vågsallmenningen.

Fra 1872 til 1894 lå postkontoret der Bergens Skipperforening nå har hus, på hjørnet av Småstrandgaten og Vågsallmenningen. Men den dyktige postmester den gang, Jacob M. Schøning, gikk inn for å skaffe Bergen et nytt og tidsmessig posthus og hadde kastet sine øyne på en tomt i nærheten, på hjørnet av Allehelgens gate og Domkirkegaten.

50 års ventetid

Schøning fikk sitt posthus i 1894, det store, gule teglsteinshuset med tårn fortsatt mange bergensere husker. Da hadde staten overtatt ansvaret for postkontorene - det skjedde i 1872 - og i Bergen ble det første offentlige postkontoret nettopp Schønings imponerende hus.

Men om det virket aldri så stort og imponerende ble det etter hvert for lite for brev, pakker og ansatte. Både postmesterens leilighet og utleierom måtte tas i bruk til kontorer. Og så kom tanken om enda et nytt posthus.

Tanken kom ikke lenge etter Bergensbrannen i 1916. Og en av branntomtene ble reservert for det kommende nye hovedpostkontoret. Men det skulle ta nesten nøyaktig 50 år fra tomten ble avsvidd til det nye posthuset ble innviet 30. april 1956.

Og nå er posten tilbake igjen i en del av sitt gamle hus. Resten skal bli kjøpesenter med det fikse navnet Xhibition - men vi har en mistanke om at folk flest kommer til å kalle det Posthuset enda noen år.

PAKKE I POSTEN: I 1900 så pakkepostkontoret slik ut - og pene herrer brukte «silkemers» (flosshatt) også til hverdags.<p/> FOTO: JO GJERSTADS SAMLING
DET FØRSTE: </b>Bergens første postkontor lå på Smørsallmenningen (ca. der Fotunen går i dag), i huset med den store trappen ned ved lyktepælen. <p/>FOTO: JO GJERSTADS SAMLING
DET NYESTE: Posten er tilbake i Posthuset. Mandag åpner kontorene. <p/> FOTO: RUNE SÆVIG