Ifølge Reistad vil værmeldingen for neste halvannet døgn tilsier at minst 40 prosent av den lette oljen vil fordampe før den er nådd inn til kystrømmen som går nordover 50 kilometer utenfor norskekysten.

Det største utslippet på norsk sokkel skyldtes en ukontrollert utblåsing på Ekofisk i 1977. Det ble beregnet til mellom 13.000 og 14.000 tonn. Ikke noe av oljen kunne i ettertid spores på land.

Blåser nordover

I øyeblikket blåser vinden i Nordsjøen nordover, men oljeflaket beveger seg i motsatt retning på grunn av Atlanterhavsstrømmen. Reistad sier flaket vil bruke rundt halvannet døgn på å nå kyststrømmen.

– Mens flaket går sørover, blir rundt 25 prosent av oljen omdannet til små perler som synker. Hvis været blir vesentlig bedre, kan imidlertid noe av denne oljen komme opp til overflaten igjen, sier Reistad.

Han opplyser at forskerne ved instituttet i Bergen gjennom årene har foretatt en rekke beregninger av hva som vil skje med oljen dersom det inntreffer uhell av den type som rammet Statfjord A onsdag.

Når neppe land

Hans kollega, forsker Øyvind Breivik, sier at det er tvilsomt om oljen vil nå land, først og fremst på grunn av kyststrømmen.

Han opplyser at det blåser stiv til sterk kuling fra sør i området, men oljeflaket driver likevel med strømmen i halv knops fart sørøstover. Denne strømmen er en del av Atlanterhavsstrømmen i området.

– Etter hvert som oljen nærmer seg land, vil den bli fanget opp av den norske kyststrømmen og ført nordover. Det er derfor tvilsomt om den vil nå inn til kysten, sier Breivik.

Reistad understreker at beregningene angir cirkatall, og at værforholdene spiller en viktig rolle.

Fordel og ulempe

Med det været som er rundt Statfjord i øyeblikket kan StatoilHydro ikke benytte lenser for å samle opp oljen. Bølgene går opp til sju meter høye.

– Det været vi har er både en fordel og en ulempe, sier Reistad. Han mener rolig vær sommerstid gjør det mulig å samle opp betydelige mengder av oljen mens det været vi nå har på kysten raskere får oljen til å forsvinne av seg selv.

Reistad vil ikke uttale seg om oljesølet påvirker livet i havet fordi dette ligger utenfor hans fagområde. Han sier imidlertid at oljen som synker aldri når bunnen. Etter hans mening må det være en fordel.

Han sier også at dråpene er så små at det er vanskelig å tro at de kan skade miljøet.

De store utslippene

I etterkrigstiden har det vært flere store og alvorlige utslipp av olje. De verste skyldes tankskip som forliser nær kysten.

I 1978 grunnstøtte supertankeren Amoco Cádiz utenfor Frankrikes nordvestkyst. Skipet med 220.000 tonn olje om bord ble kløvd i to.

Ti år tidligere hadde tankeren Torrey Canyon lekket ut 119.000 tonn råolje utenfor Cornwall. Det kanskje mest ødeleggende utslippet kom fra Exxon Valdez, som lekket nesten 40.000 tonn råolje utenfor Alaska.

Til forskjell fra tankskipene som forliste, ligger både Ekofisk og Statfjord svært langt fra land.

STATOIL (ARKIV)
OLJEFLIMMER: Her er det første bildet fra plattformen.