FOR ALL DEL: Det er det ingen som foreslår internering av alle unge menn mellom 16 og 25. Men setter vi debatten på spissen, og undersøker effekten av alle andre tiltak, er det bare fysiske hindre mot å entre trafikken overhodet som virkelig virker.

Det illustrerer hvor vanskelig diskusjonen om trafikkdøden er, en diskusjon som Bergens Tidende har løftet de siste ukene.

TALLENES TALE er krystallklar. Tar vi utgangspunkt i kjørte kilometer, står ungdom for syv prosent av trafikken. Men de står for 30 prosent av dødsfallene, og andelen har økt de siste tre-fire årene.

Videre forteller forskerne at unge gutter som setter seg bak rattet er urutinerte. De har ikke hjerner som er modne nok til å vurdere risikoen de setter seg og andre i.

Unge sjåfører håndterer også rus dårligere enn andre, de blir enda dårligere sjåfører enn voksne fyllekjørere blir.

NÅR POLITIKERNE diskuterer samferdsel og ulykker handler tiltakene først og fremst om veistandard og holdninger. Det er begge enkle tiltak i den forstand at de ikke skyver noen velgergrupper bort. Det er lett å være for begge deler, og holdningskampanjene er til alt overmål ganske billige.

Spørsmålet er om noe av dette virker. For å ta veiene først: De blir faktisk stadig bedre, og voksne sjåfører er innblandet i færre ulykker. Men de yngre er altså mer utsatt enn for få år siden. Analysene av ulykker viser også at veiene sjelden kan ta skylden for ulykkene alene. Dårlige veier gjør at ulykker får et mer alvorlig utfall, og ifølge Transportøkonomisk institutt er det mye å tjene på å bedre veikvaliteten. De regner at ett dødsfall i trafikken koster samfunnet 33 millioner kroner, en hardt skadet person koster 9,7 millioner, mens en lettere skadet person beløper seg til en million. Her har ikke sorg og tragedie for pårørende fått noen sum, og den er vanskelig å regne på. Men tapte fremtidige inntekter, og tapt arbeidsfortjeneste er med i ligningen. Argumentene for å heve veistandarden er altså gode.

Likevel, hovedforklaringen på dødsulykkene er som regel en eller annen form for førerfeil. Dårlige sjåfører som tar for høy risiko på vegne av seg og andre, blir ikke mer fornuftige sjåfører av bedre veier. Kanskje tvert imot.

De unge sjåførenes bilde av egne ferdigheter endres ikke av en plakat på veggen

DA MÅ DET vel handle om holdninger blant de unge sjåførene, holdninger som nye holdningskampanjer kan ordne opp i? «Det må en holdningsendring til», er konklusjonen på mange av de alvorlige atferdsproblemene.

Holdninger er viktige, og de endrer seg over tid. Men hva endrer holdninger? Mange av dem som har kjørt i noen år endrer holdninger til trafikken, og ikke minst egne evner, med årene. Litt erfaring gjør gjerne det. Vi leser om ulykker, vi hører om folk i omgangskretsen som er utsatt for ulykker, og vi innser at det skal utrolig lite til for å bli en del av en ulykke. Ingen av oss er overmennesker, og ingen av oss lever lett med å forvolde en annens skade eller død. Etter hvert som vi blir eldre kombinerer vi denne erkjennelsen med kunnskap og erfaring, og blir tryggere sjåfører. Derfor er det ekstra pinlig når godt voksne sjåfører beveger seg i trafikken som idioter — de burde vite bedre.

BLIR YNGRE SJÅFØRER tryggere av at voksne forteller dem om dette på plakater og i reklamefilmer? Nei. Forskning på holdningskampanjer viser at kun en fåtall av dem har noen som helst effekt overhodet. De unge sjåførenes bilde av egne ferdigheter endres ikke av en plakat på veggen.

Holdningskampanjer virker kun når de kombineres med tvang, i form av tiltak langs veiene.

DERMED MÅ VI lete etter de gode virkemidlene et annet sted enn i de velmenende holdningskampanjene. Fartssperrer skal hjelpe, alkolås og narkolås ville bidratt. Høyere aldersgrense for å få lappen vil redusere tallene på ulykker. Det samme vil drastiske tiltak som nattkjøringsnekt og passasjernekt for unge. Disse tiltakene er vanskelige å se for seg i praksis, og har som ulempe at de straffer alle, også de forsiktige unge sjåførene, som tross alt er i flertall.

Nulltoleranse overfor rus og fartsoverskridelser, i betydning at lappen ryker første gang, rammer mer målrettet. Kombineres økt straff med hyppigere fartskontroller, skal det etter sigende hjelpe enda mer.

MEN HOVEDPROBLEMSTILLINGEN handler dypest sett om noe så komplisert som maskulint overmot, ungdomskultur og selvforståelse. En slik problemstilling har ingen enkle svar. Holdningskampanjer når ikke frem til overmodige guttunger med ferske førerkort. De roper ubevisst etter skikkelig upopulære tiltak — det bør de få.

FAKSIMILE