De fremmøtte medlemmene lørdag formiddag var overrasket over at ikke flere hadde startet skikkelig på sesongforberedelsene.

Arnt Krüger fikk hjelp av Ove Haukeland til å skifte ny propell på sin Viksund 350.

— Jeg håper vi skal få litt bedre fart med større stigning på propellen, sier Krüger, som har vært i gang med sesongforberedelsene i lang tid. Riktignok med en pause sist uke.

— Det blir til at du forsøker å nå første utsettelsesdato, tredje april. Målet er å ha båten på vann til påske. Da starter sesongen. Begynnelsen på en lang sesong med ferieturer til Sørlandet som høydepunkt.

Minst arbeid med trebåt

— Hvor mange timer går med til sesongforberedelser?

— Det er vanskelig å si. For min del har jeg ikke båten oppe hvert år, og så skal man ikke telle timer. Det er kosen med båten som er det viktigste, sier Krüger, som har trådd båtforeningen Merkur i 40 år nå. Han roser miljøet i foreningen, og Thomas Høiseth, som holder på med å skifte litt av dekket på sin 29 fots trebåt, hjelper gjerne til når Ove Haukeland skal ha propellen på plass.

Når vi spør dem om hvem som har mest å gjøre, trebåteierne eller plastbåteierne, med å klargjøre skroget for sesongen, så er enigheten stor: En godt holdt trebåt er langt enklere enn et plastskrog. Trebåten skal pusses litt ned med sandpapir før et nytt lag med Owatrol - enkelt og greit.

Thomas Høiseth bedyrer at båtstell er trivsel for sjelen. Som psykolog har han greie på slikt.

«Båtkroner»

— Jeg kjøpte min første 21 fots tresnekke for 12 år siden. Som Mossing var båtlivet noe jeg absolutt ikke var vant til. Nå stortrives jeg med å arbeide med trebåt nummer to, en 29-foter jeg kjøpte for to år siden. Det fine er miljøet i foreningen. Det ar alltid noen som kan hjelpe med å finne løsninger når det er behov for hjelp, sier Høiseth som i hovedsak bruker båten til hytten i Hjeltefjorden og turer lokalt.

Opprinnelig hadde han tenkt å ha båten klar til påske, men innser at årets trearbeidsprosjekter kan gjøre det nødvendig å revurdere tidsskjemaet.

Når vi spør båtfolket hva båten koster i årlig drift, da blir det taust. Det er de ikke opptatt av. Men, når det snakkes om prisen for moroa er de alle enige om at de overfor familien nok bruker begrepet «båtkroner». Koster noe de vil ha til båten 1000 kroner - så sier de som regel 100. En «båtkrone» er nok ti vanlige, medgir de.

NY PROPELL: Ove Haukeland i ferd med å skifte ny propell på Arnt Krügers «Aiba» i båtforeningen Merkur på Laksevåg.<br/>Foto: KNUT EGIL WANG