De falleferdige bygningene står i grell kontrast til nabobebyggelsen av nyere dato. Stålbjelkene og trekonstruksjonen som bodene hviler på, ser ut som de kan gi etter når som helst. Det siger mot midten av bygningene og alle bodene ser ut som de kan gi etter og rase sammen. Huller i takene, vinduer og dører som mangler, plater, plast og presenninger slått opp som midlertidig beskyttelse mot vær og vind. Fasaden har avskallet maling og råtne planker.

Nå frykter konstituert byantikvar Johanne Gillow at det er for sent å redde dem.

— Dette er et av de viktigste kulturminnene vi har i Bergen, og de er i dramatisk forfall. Vi er bekymret for at det ikke lenger vil være mulig å sette dem i stand, sier Gillow.

Dramatisk situasjon

18. mai skrev Bergens Tidende om situasjonen til sjøbodene. Da uttalte styret i Sandviken Kulturhistoriske Forening at de tvilte på om bygningene i det hele tatt kunne reddes.

Nå har også Gillow sendt ut en bekymringsmelding om tilstanden. I et brev til Fylkeskonservator som Bergens Tidende har fått innsyn i, skriver hun:

« Vi observerer at forfallet på Sandviksbodene 69-72 akselererer og at situasjonen nå må kunne betraktes som ganske dramatisk da bodene ser ut til å være i ferd med å kollapse, og delvis allerede har brutt sammen. »

— Det skjer ingenting. Eierne har ansvar for å sikre bygningene, og når de ikke oppfyller, er det nødvendig at vi griper inn, sier Gillow.

I 2010 ga Fylkeskonservatoren tillatelse til å innrede boliger i sjøbodene, og i 2011 vedtok Bergen kommune reguleringsplanene, som åpnet for rehabilitering og ombygging. Ett år etter er det fremdeles ikke gjort noen ting.

Uenig med byantikvar

Ola Elvsaas, prosjektleder i Sjøbodutvikling AS som skal pusse opp byggene, er enig i at tilstanden til sjøbodene er dårlig, men deler ikke pessimismen til Gillow.

— Det er feil det byantikvaren sier. Det er ikke noe problem å berge bodene om vi kommer i gang i løpet av vinteren, sier han.

Elvsaas forteller at de nå jobber med en rammesøknad som vil bli sendt til kommunen i løpet av august eller tidlig september. Han innrømmer at de har brukt lang tid med søknaden.

— Det er uunngåelig at det tar tid. Det skal tilfredsstille krav fra plan- og bygningsloven. I tillegg er byggene fredet og vi må ikke begå voldtekt mot dem, sier han.

Når rammesøknaden er godkjent kan de begynne arbeidet, og Elvsaas tror ikke det vil by på store problemer.

— Så lenge vi ikke avviker fra reguleringsbestemmelsene, er rammesøknaden ganske kurant, sier han.

Ingen formell hindring

I 2006 ble sjøbodene fredet, og eierne må samarbeide tett med fylkeskommunen i arbeidet med rehabiliteringen.

— Vi kan ikke ha det sånn. Det er eiers ansvar og de har ingen andre å skylde på. Det er ingen formell hindring som står i veien. Vi jobber mye med dette området. I tillegg til sjøbodene er også Reperbanen og Måseskjæret fredet, sier fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd.

Han forteller at i verste fall kan fylkeskommunen bruke kulturminneloven som en løsning for å bevare sjøbodene. Kulturminneloven kan pålegge sikringstiltak på fredede eiendommer.

— Det er en lang og tungvint prosess som i liten grad er benyttet. Det er en kriseløsning. Men vi har samarbeidet tett med eierne i hele vår, og det er bare å komme i gang, sier Ekerhovd.

Hva bør gjøres? Diskuter under:

FORFALLER: Sandviksbodene 69–72 er et av byens viktigste kulturminner. Tilstanden på bygningene er kritisk.
RUNE NIELSEN