• Dette likner «på landet!» utbrøt en av ungene i gangen. Og de var nesten på landet - men ikke lenger unna enn Nebbeveien 3 i Fyllingsdalen.

Der i Nebbeveien ligger Det gule Huset, et kårhus fra 1888 som skiller seg sterkt ut fra nabolaget.

Det holdt da også på å bli borte fra jordens overflate i 1995. I dag er det et ualminnelig trivelig hovedsete for Fyllingsdalen Lokalhistoriske Forening.

Tilfeldig redning

Forsnøflete sentrumsbergensere kunne tenkes arrogant å spørre «Finnes det noe lokalhistorie i Fyllingsdalen?» Selvfølgelig Dette en gang bondeland som var bergensernes grønnsakshage, har sin historie som byen på den andre siden av Løvstakken har sin. Og det er denne historien medlemmene i foreningen arbeider for å samle og formidle.

— Vi har hittil stor sett konsentrert oss om Det gule Huset, sier formannen Terje Johannesen. Det er endatil laget en trykksak som forteller om husets historie og tilfeldige redning. En notis om at det skulle rives - antakelig for å rette ut veien til kirken - satte redningsaksjonen i sving. Byantikvaren kom inn i bildet, huset ble betegnet som verneverdig, og Fyllingsdalen kulturkontor fikk ansvaret for det.

Samarbeid og dugnad

Men midler til å sette det forfalne huset i stand fantes ikke, dermed var det å søke om penger i øst og vest. Noe kom, deler av huset ble sikret, og 12. januar 1999 ble den lokalhistoriske foreningen stiftet på initiativ av Fyllingsdalen kulturkontor. Foreningen sa seg straks interessert i Det gule Huset, som det er blitt hetende og som nå er i god stand og flittig bruk.

Vi skal ikke ta hele historien, men kommunens kulturavdeling bevilget penger, Bygg- og Eiendomsseksjonen tok seg av den byggtekniske delen, kulturkontoret sto for den antikvariske dokumentasjonen, og Lokalhistorisk Forening tok seg av oppmåling - for ikke å snakke om dugnad med maling, vask og innredning.

Utedoen i behold

Det dufter vafler i Nebbeveien 3 om tirsdagen. Da er der åpent hus med Petra Ersvær og Sissel Wergeland som faste vertinner. Det betyr først og fremst at skoler og barnehager kommer på besøk for å oppleve hvordan det kunne være i gamle dager, og i dag er det førsteklassinger fra Sælen skole som invaderer huset. Den siste søndag hver måned er det omvisning for alle interesserte.

I et lite kammers ved siden av stuen bodde Marie Fyllingen til hun døde. I dag ville man knapt få plass til en seng der. Utedoen er beholdt og bygget inn sammen med dagens WC, og på kjøkkenet står en magasinkomfyr. På lemmen bodde Maries fire ugifte barn - Mathilde, Martha og Olga sammen mens Martin hadde sin seng like opp for trappen, bak et åkle moren hadde vevet. Et flott åkle som nå henger i Maries kammers.

Pensjonistene faller i staver

— Det så ikke ut her til å begynne med etter at huset hadde stått tomt i mange år, forteller de to «vertinnene».

Men etter hvert kom ting på plass. Meget av møbler og kjørler var igjen etter de som sist bodde der, og familien (og andre gamle fyllingsdøler) syntes så godt om det Lokalhistorisk Forening gjorde at de kom med både klær, fint sengetøy, dokumenter og bilder - under sofabordet ligger flere album.

— Pensjonister faller i staver når de kommer på besøk. Vi har hatt kirkekaffe, konserter og maleriutstilling her. Vi har samarbeid med dramalinjen på Fyllingsdalen videregående, og nå gleder vi oss til å få benker på uteplassen som er opparbeidet med hjelp fra bydelens parkavdeling og med et tre fra Det Nyttige Selskab.

Det er ikke foreningen som eier området rundt, men den får disponere det. Det beste er at folk i nabolaget er blitt så interessert i Det gule Huset at de er behjelpelige med å passe på det, forteller Johannesen som for noen uker siden kunne motta, på vegne av foreningen, Fyllingsdalens kulturpris for 2002.

ANDEKTIGE BESØKENDE: Førsteklassingene fra Sælen skole, fra venstre Mia Marie, Kristina, Celine og Frøydis, er nok vant til litt større stuer enn den i Det gule Huset.<br/> FOTO: GIDSKE STARK