Arkeologer, botanikere og zoologer skal finne svar på vanskelige spørsmål: Når kom de første menneskene til Hardanger? Hvor kom de fra? Hvordan levde de? Hvorfor kom de?

Under Sævarhelleren, en av mange hellere i området, har 11 studenter og prosjektleder Knut Andreas Bergsvik ved Universitetet i Bergen funnet et rikt materiale av redskaper, beinrester og andre spor etter folk. De eldste funnene er 9000 år gamle. Det regnes som oppsiktsvekkende gammelt, og vil bidra med mye ny kunnskap om de første menneskene på Vestlandet.

Nye opplysninger

— Funnene gir oss helt nye opplysninger om hvordan det første jeger- og fiskerfolket brukte Hardanger, også i et vestnorsk perspektiv, for det samme gjelder sikkert langs Sognefjorden. Vi vet også mer om det tidligste jordbruket og hvordan det utviklet seg.

  • Det var ikke nøden som fikk dem til å begynne som jordbrukere, sier Bergsvik, for området var rikt på naturressurser.

De første vestlendingene kom til kystområdene for omtrent 10.500 år siden, men det tok litt tid før de tok fjordene i bruk. Funnene i helleren tyder på at folk fra kysten, Bømlo, Stord og Sveio, til å begynne med bare kom inn om somrene for å forsyne seg av de rike naturforekomstene. Under helleren fant de ly, tilberedte mat og levde godt. De fisket i fjorden, jaktet i fjellet og sanket skjell, bær og nøtter. Kanskje har de også samlet vinterforråd og tatt med seg utover.

Under helleren har Knut Andreas Bergsvik og teamet hans funnet beinrester etter laks, sild, makrell og berggylt, og alt dette passer bra med den fisken som fortsatt er i fjorden.

Varmere klima

Funn gir klare indikasjoner på at klimaet den gangen var varmere enn i dag, kanskje så mye som opptil 2 grader. I kullrestene har arkeologene funnet alm, som er en varmekjær tresort og i dag fortsatt vokser i denne fjellskråningen i Herand. Men bare her. Før må den ha vært utbredt i hele området. Dette henger godt sammen med andre undersøkelser som viser at Folgefonna ennå ikke var kommet i denne perioden.

— Folk har bodd godt her under helleren, det viser matfatet oss, sier Bergsvik.

— Hvem var de?

— Trolig familiegrupper, og neppe utsendte jaktlag.

En heller er en utoverhengende bergvegg som sørger for at jorden under holdes tørr. Derfor er slike funnsteder verdifulle. Bein blir bevart. Rester av fisk og vilt ligger i de nederste, eldste lagene. Lenger oppe finnes spor som forteller oss at hellerne har vært brukt sammenhengende i tusenvis av år, men har endret seg fra boplass til samlingsplass.

Sjøen høyere

For 9000 år siden sto sjøen 33 meter høyere enn i dag i Herand, og når helleren nå ligger på 37 meter skjønner vi at fiskeplassen lå rett under beina deres i pionertiden.

Gravearbeidet har gitt svar på en god del tidligere uløste spørsmål om livet på Vestlandet. Tidligere var forskerne svært usikre på når folk første gangen kom inn i fjordene. Nå har de svaret på det, men når folk ble bofaste og begynte med jordbruk i Hardanger vet de ennå ikke helt eksakt. Derfor tar botaniker Kari Loe Hjelle og noen av studentene opp sedimentprøver fra Herandsvatnet for å finne ut når pollen fra kulturplanter dukker opp første gangen. Disse prøvene kan så sammenholdes med funn i helleren.

Sau, ku og villsvin

Beinfunn i helleren tyder på at jordbruket var etablert her tidlig i bronsealderen, for ca. 3000 år siden.

Men i bronsealderen var det trolig ikke lenger bofaste i helleren. På det tidspunktet bodde folk i hus, og helleren må ha hatt en annen funksjon, kanskje som samlingssted. Helleristninger i nærheten fra bronsealderen viser tegninger av mange folk samlet.

— Funnene i helleren viser oss at her ble det spist sau, ku og svin på denne tiden, kanskje villsvin. Men vi har mye analyse- og tolkningsarbeid igjen, sier Knut Andreas Bergsvik.

I går samlet Bergsvik og studentene bygdefolket og andre interesserte til omvisning på feltet. De vil gi noe tilbake. Det tar også ofte lang tid, kanskje et par år, før forskningsresultatene er klare. Det er lenge å vente, derfor er denne form for informasjon en del av studiet.

NØYAKTIG ARBEID. Arkeologistudentene Lars Reinholt Aas og Kim Thunheim graver seg tusenvis av år nedover. FOTO: MARTIN BRUVOLL
Bruvoll, Martin
TØRR BOPLASS. De eldste funnene her i Sævarhelleren i Jondal er 9000 år gamle og gir oss ny informasjon om de første menneskene på Vestlandet. FOTO: MARTIN BRUVOLL
Bruvoll, Martin
FISKEKROK. Denne beinkroken ble funnet mandag. FOTO: MARTIN BRUVOLL
Bruvoll, Martin
ALT SKAL MED. Hver minste bit er viktig og kan gi ny informasjon. Silje Øvrebø Foyn leter etter spennende ting i silen. FOTO: MARTIN BRUVOLL
Bruvoll, Martin