Mobilversjon

  • Bergens Tidende tilbrakte et døgn på Haukeland Universitetssyehus. Denne helgen gir vi deg resultatet i Magasinet — og på bt.no. Klikk deg gjennom vår presentasjon over og se bilder og video. 24 timer. 24 historier. Akuttelefonen ringer. Det er en egen telefon med spesiell lyd. Vaktleder Elin Bakkerud får beskjed fra ambulansen om at en «gul» pasient er på vei inn. Gul betyr at det haster med legetilsyn. Rød er helt akutt, da står et stort team og venter. «Grønne» pasienter tåler å vente.

Fem minutter etter at hun fikk gul varsling, tar sykepleier Bakkerud den første blodprøven av den delvis bevisstløse mannen, mens en annen sykepleier måler temperaturen, og en lege sjekker journalen. De er ikke i tvil om at det handler om rus. Spørsmålet er om det dreier seg om mer enn veldig høy promille.

— Vi ser mye kombinasjonsrus og får inn slike tilfeller mye oftere enn for noen år siden. Da var det mest i helgene, nå skjer det gjennom hele uken, forklarer Elin Bakkerud.

Etter en liten halvtime klarer sykepleierne å få mannen til å drikke vann, og til å svare «ja» på spørsmål om påfyll.

I tillegg får han vann intravenøst.

— Det finnes ingen motgift mot alkoholforgiftning, men vi kan gi væske intravenøst for å gjøre morgendagen bedre for pasienten.

Vaktlederen er en halv time inn i nattevakt når dette skjer. Slike innleggelser har vært jobbhverdagen hennes i syv år nå. På akutten er det høyt tempo og mye variasjon. Det passer sykepleier Bakkerud. Hun sier hun ikke kunne hatt en vanlig kontorjobb fra åtte til fire.

Arbeidet er uforutsigelig, det kan komme mellom 60 og 120 pasienter i løpet av et døgn, men de fleste innleggelsene på Akuttmottaket er relativt udramatiske. Det handler ofte om lungebetennelse, rus, magesmerter og hjerteproblemer. Om «gule» og «grønne» pasienter.

Det nye Akuttmottaket er en kontrast til de andre avdelingene – moderne og minimalistisk, gjennomtenkt og utsmykket. ûDu nører eld kring mitt hjarte og held meg nær, nær til livetù, står det hogget i et steinrelieff signert Arne Mæland.

Teamet i behandlingsrommet konstaterer at mannen bør ha tilsyn gjennom natten på observasjonsposten.

En drøy time etter at han kom inn, triller Bakkerud pasienten inn til «obs-posten» vegg i vegg med akutten. En ny blodprøve viser at han er på stigende etanolrus.

Bakkerud rekker akkurat å registrere at to andre pasienter ble lagt inn mens hun holdt på med den alkoholforgiftede mannen – før akuttelefonen ringer igjen. Få minutter etter trilles en ny båre inn.

— Han ble funnet alene og bevisstløs på gaten, forklarer ambulansepersonellet mens de leverer pasienten og hans eiendeler videre til akutteamet som består av fire sykepleiere, en lege og en sykepleierstudent.

- Hallo, kan du høre meg? Du må åpne øynene dine, du er på Haukeland sykehus, roper en av sykepleierne.

Mannen reagerer ikke. Etter en stund forsøker legen: - Hallo, du må våkne! Hva har du tatt i dag?

Pasienten svarer ikke. Han responderer heller ikke når teamet gir ham motgift mot ymse narkotiske stoffer.

— Det kan være GHB med i bildet, og det har vi heller ingen motgift mot. Det er virkelig livsfarlig, sier Bakkerud.

Teamet beslutter at mannen må legges inn på Intensivavdelingen for kontinuerlig observasjon gjennom natten.

Klokken nærmer seg ett,og roen senker seg – for en stund i alle fall.

— Skal du ha lunsj nå? spør en mannlig sykepleier henvendt til vaktlederen.

Stemningen er munter og spøkefull, som om det de nettopp var med på er glemt.

— Det kan kanskje virke som vi tar lett på ting, men det er bare en overlevelsesmekanisme. Fleiping er en måte å få litt avstand til alt vi er med på, sier Elin Bakkerud.

INGEN MOTGIFT: - Det finnes ingen motgift mot alkoholforgiftning, men vi kan gi væske intravenøst for å gjøre morgendagen bedre for pasienten, sier Bakkerud. Etter syv år i "akutten" har sykepleieren mye erfaring med rusede pasienter.
FRED IVAR KLEMETSEN