— Du skal komme deg opp om morgenen på egen hånd, reise til skolen, gjøre lekser og ordne opp i ting selv, sier Elise Jensen (17).

Sammen med Stina Hanstveit (17) fra Osterøy går hun på kokkelinjen ved Sandsli videregående skole. De bor i kollektiv på hver sin side av byen og trives godt.

— Jeg kunne gått på skole på Osterøy, men det er så øde og kjedelig der. De fleste vennene mine har flyttet til Bergen, forteller Stina.

Jentene er absolutt ikke blant dem som vil slutte på skolen, men de forstår at det kan være tøft å leve borte fra familien.

Mange mistrives

En fersk rapport fra Nordlandsforskning viser at hybelungdom ramler av lasset fordi de mistrives, men også fordi de er skolelei. Undersøkelsen bekrefter funnene i en rapport i 2002 fra NIFU STEP (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Elevene som slutter, sliter trolig med å finne et nettverk både på og utenfor skolen, mener forsker Wenche Rønning ved Nordlandsforskning.

De som faller fra sliter også med dårlig økonomi, og de har problemer med å legge seg tidsnok på kvelden og å komme seg opp om morgenen.

Personlig vekkerklokke

Lavt fravær og god oppførsel er viktigere enn å ha gode karakterer når man skal søke lærlingplass. Stina og Elise har ingen fraværsdager så langt i år. Elise har hatt både influensa og omgangssyken i høst, men har gått på skolen likevel.

— Det hørtes litt vel tøft ut?

— Nei da, det går bra.

Leksehjelp har de også funnet en løsning på. Stina bor i kollektiv sammen med tre studenter fra NHH, og har nok av kompetanse rundt seg. Elise har tre tanter som er lærere, de er bare en telefon unna.

Stina har også en personlig vekkerklokke i hus. Eldstemann i kollektivet tar runden og vekker resten av gjengen hver eneste morgen.

Klart de lengter hjem iblant, selv om det er deilig å slippe mas fra foreldrene. Men da er det ikke verre enn at man kan sette seg på bussen hjem.

Hjemmelagde kjøttkaker

Stina har bodd hjemmefra siden august. Elise gikk på skole på Fitjar i fjor, og er allerede dreven i hybeltilværelsen.

— Jeg hadde ikke klart det uten mobiltelefon, sier Elise. Hun ringer eller sender melding hjem minst én gang for dagen. I tillegg reiser hun hjem hver helg.

Stina har ikke fullt så mye hjemlengsel.

— Det er så mye som skjer her. Alltid en fotballkamp å se, sier hun gravalvorlig. Med en tremenning i Brann vil hun ikke gå glipp av en eneste Brannkamp. Sandvikenkampene står også høyt i kurs.

— Spiser dere skikkelig middag, da, med grønnsaker og alt?

— Ja da, ja da. Jeg spiser like mye grønnsaker nå som jeg gjorde hjemme, og lager skikkelig middag. Kjøttkaker er favorittretten, opplyser Elise.

For ordens skyld: Hun lager kjøttkakene selv, fra bunnen av. Man går ikke på kokkelinjen for ingenting.

Satser på nettverk

Helsesøster Ingrid Skeidsvoll har nylig søkt prosjektmidler til en nettverksgruppe for Sandsli-elevene som bor på hybel. Planen er at man treffes et par ganger i halvåret, gjør noe positivt sammen og utveksler erfaringer.

Stina og Elise er positive til det nye prosjektet.

— Det er et veldig bra tiltak. Da kan vi være sammen med andre som bor på hybel. Jeg tror helsesøster vil starte gruppen fordi hun synes litt synd på oss, smiler Elise.

GIDSKE STARK